Selv om det er frustrerende, kan det være sunt at foreldrene dine ikke alltid forstår alt. Du bruker mer tid på andre ting enn dem, og det er helt naturlig at dere har ulike meninger om ting etter hvert som du blir mer og mer voksen.

Ti tips til å snakke med vanskelige foreldre:

1. Ta praten når dere har god tid og er venner

Ta samtalen når det er rolig hjemme og dere er venner. Starter du samtalen når de er stressa eller er opptatt med andre ting kan det bli krangling og uro fordi fokuset er et annet sted.

2. Ta samtalen når dere gjør noe sammen

Det kan kjennes både kleint og ubehagelig å sette seg ned for å snakke med foreldre. Det å spørre om en prat, og å ha øyekontakt under hele praten, kan få det hele til å kjennes mer alvorlig ut enn det trenger å være. Derfor er et tips å ta samtalen når dere gjør noe annet – som å kjøre bil, lage mat, gå en tur eller spille et spill.

3. Si fra om du ønsker å bli hørt eller å få hjelp/råd

Noen ganger vil man bare tømme seg til noen som lytter og som viser medfølelse, mens andre ganger vil man ha hjelp eller råd. Det kan være lurt å være tydelig med foreldrene dine når dere snakker sammen om hva du vil ha, sånn at du ikke blir irritert hvis de prøver å hjelpe deg når du egentlig bare vil ha trøst, eller om de trøster når du helst vil ha råd/hjelp.

4. Be om at den andre virkelig lytter til deg

Å føle at noen ikke lytter til det man sier kan være veldig frustrerende. Hvis du føler at foreldrene dine ikke lytter når du snakker til dem kan du be dem gjenta det du har sagt før de svarer.

5. Vis at du også lytter

God kommunikasjon går begge veier – hvis du forventer at foreldrene dine skal lytte og respektere deg, må du også gjøre det samme tilbake. Det kan du gjøre ved å gjenta det de sier, eller være engasjert i samtalen når foreldrene dine snakker.

6. Vær kort når du snakker

Vi har ofte mange tanker og mye på hjertet samtidig. Det kan derfor være vanskelig å få sagt alt, og hvis man prøver kan det bli for mye å ta imot for den som lytter. Prøv derfor å si fra om en ting om gangen hver gang du sier noe. Skriv det gjerne ned på forhånd, så blir det klarere for deg hva du vil si.

7. Si hvordan det føles for deg, fra ditt perspektiv

Når ting er vanskelig er det lett å starte med å si “Du...", og å si hva andre gjør som er dumt. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke sammen fordi den andre får et behov for å forsvare seg. Det er bedre å si noe om hvordan det den andre sier/gjør påvirker deg. For eksempel: “Jeg blir lei meg når du kommer for sent for å hente meg. Da tenker jeg at du ikke synes jeg er viktig."

8. Kom med konkrete eksempler hvis du mener noe er urettferdig

Hvis foreldrene dine har gjort noe du ikke synes var noe greit bør du nevne konkrete eksempler når dere snakker sammen. Da blir det lettere for foreldrene dine å se saken fra ditt perspektiv, og å skjønne hva du reagerte på.

9. Vær så konkret på hva du ønsker som du kan

Misforståelser kan lett skje hvis vi bruker generelle ord, som f.eks. “jeg vil at du skal være mer grei". Det er lettere å få frem hva man mener hvis man beskriver det mer konkret, som f.eks. “jeg skulle ønske du kunne smile mer til meg når jeg forteller noe".

10. Du kan også si ifra på melding eller via noen andre

Hvis du merker at du ikke blir hørt når du prøver å si noe, eller synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, så tenk på andre måter å gå frem på. Du kan skrive det på et ark, sende en melding, eller be en annen voksen eller et søsken fortelle videre til dem.

FAKTA

Trenger du hjelp, eller noen å snakke med?

Har du forandret deg mye?

Hvis du og foreldrene dine snakker dårligere sammen kan det hende du har forandret deg, uten at dere har merket det. I ungdomstida forandrer man seg ofte raskt, og bruker nye ord og måter å uttrykke seg på enn før.

Det kan være uvant for foreldrene dine at du oppfører deg annerledes enn før, og at de rett og slett ikke forstår deg like godt lenger. Det kan også gjøre at man misforstår hverandre mer.

Hvis du har det vanskelig og det ikke blir bedre

Hvis du har det vanskelig hjemme kan du få hjelp av andre. Det går an å ta kontakt med et familievernkontor, med helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom, eller med barnevernet.

Er du utsatt for vold hjemme, eller er redd for det, kan du ta kontakt med Alarmtelefonen 116 111, eller på chat.