Hvorfor "glemmer" jeg at andre i familien har oppført seg dårlig mot meg?

Hei!

Det er ikke rart i det hele tatt at du har det slitsomt i familien din, du har jo opplevd krangling, kjeft og stygge ord helt siden du var liten.

Du stiller et interessant spørsmål, som jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Fordi det å "glemme" at andre har oppført seg dårlig, er helt menneskelig og egentlig en slags beskyttelsesmekanisme vi alle er utstyrt med. Du kan tenke på det som noe hjernen din har gjort i alle år for å beskytte deg fra vanskelige følelser ovenfor foreldrene dine.

Slik holder hjernen din på for å sikre at du får det du trenger fra dem, for de er jo dine omsorgspersoner. Du både trengte før og trenger nå at foreldrene dine gir deg trygghet. Hadde du hatt for mange vanskelige følelser ovenfor dem, ville du kanskje trukket deg lenger vekk fra dem og sluttet å be om støtte eller kontakt? Det kunne blitt utrygt for deg, særlig da du var yngre, for da ville du blitt mer alene og fått mindre beskyttelse.

Så altså, hvis vi legger vanskelige minner litt lengre bak, kan vi fortsette å ha kontakt med og få det vi trenger fra våre omsorgspersoner. Det samme gjelder jo også for andre personer vi ønsker å ha i livene våre. Jo mer vi kan legge bak oss vonde minner, jo lettere er det for oss å fortsette å ha kontakt.

Og når tiden går så endrer jo også hukommelsen seg. Du kan sikkert kjenne deg igjen i at du lett kan glemme andre ting og, som skjedde for lengre tid siden. Dette er en naturlig endringsprosess i seg selv, både når det gjelder gode og dårlige minner.

Til slutt vil jeg si at jeg blir glad for å høre at du og familien din også har fine stunder. Hvis ting ikke er for vanskelig er det jo fint at du kan tro godt om de andre i familien din - og tro at de kan forandre seg. Kanskje prøver foreldrene dine så godt de kan å være trygge og gode mot deg, men noen ganger klarer de det bare ikke? Og så prøver de igjen. Det er fint at du gir dem flere sjanser.

Samtidig er jeg opptatt av at du skal passe godt på deg selv og grensene dine. Du skal ikke finne deg i å bli snakket stygt til, igjen og igjen. Fortsetter dette, så vil jeg anbefale deg å flytte ut og å ta litt avstand til dem. Det er lettere for deg å gjøre dette nå som du er 19 år. Så kan du bruke litt tid på å finne ut hva du føler ovenfor foreldrene dine og om du skal si ifra til dem at du opplever de har oppført seg dårlig mot deg. Det er helt lov og fint å si ifra om man kjenner at nok er nok.

Hvis du vil ta en samtale med dem om saken så les i teksten her, den har mange gode tips til deg.

Ellers kan du lese her om det å flytte ut og hvordan man kan gå frem.

Jeg håper jeg fikk svart deg på det du lurte på. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no