Skilte foreldre, bor bare hos mamma, men får vondt av at pappa er alene

Jente, 18

Hei Da jeg var 6/7 år gikk foreldrene mine fra kvarandre. Jeg bodde 50/50 hos de men fant etter hvert ut at det var for slitsomt og valgte å bo permanent hos mamma. De bor 1km fra hverandre aå det er ikke store avstanden. Men jeg har slitt veldig med dårlig samvittighet ovenfor pappa etter dette. Jeg syns synd på han for alt, og er redd han blir lei seg osv. høHan har kjøreste men de bor ikke sammen. Så når han er hjemme alene får jeg på en måte vondt inni meg fordi han sitter der alene. Er dette noe som kommer av at foreldrene mine har gått fra hverandre? Og er det noe jeg kan gjøre for at det skal stoppe? Når jrg har snakket med de om dette har jeg fått beskjed om at dette ikke er noe jeg må tenke på og at ingen blir lei seg osv. men det hjelper liksom ikke… Er så glad i de, ig de er det kjæreste jeg har, så det at de blir lei seg er det værsttenkelige

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Åh dette er en vanskelig situasjon for deg det skjønner jeg.

Og det er så flott at du tar det opp og ber om råd her, det er nok mange som kan kjenne seg igjen i det du opplever med skilte foreldre og den dårlige samvittigheten som mange kan oppleve.

Det som er viktig å forstå for deg er at skilsmissen ikke er din skyld, og foreldrene dine er voksne mennesker som tar ansvar for sine egne liv. Og det er også viktig at huske på at foreldrene ikke ønsker at du skal ha dårlig samvittighet for dem, de vil at du skal ha det fint og de gleder seg sikkert hver gang du kommer hjem og forteller om hva du opplevd. Om du går rundt og bekymrer deg for den ene av foreldrene dine så blir jo de bekymret for deg, ikke sant. Og så har dere det gående, så alle får dårlig samvittighet.

Og som sagt så er vi alle ansvarlige for våre liv og vi må se til at vi gjør det vi vil gjøre. Kanksje faren din trives å være alene og han har kjæresten sin som han sikkert møter ofte.

Det er kjempefint at du har snakket med foreldrene dine om hvordan du opplever det, men kan være lurt å snakke med dem igjen? Fortelle dem hvordan du føler det, og at det er vanskelig for deg å legge bekymringene til side. Det er kanskje mulig at foreldrene dine ikke helt skjønt hvor bekymret du faktisk er for dem?

Det er jo også sånn at du om kanskje ikke lenge skal flytte ut fra moren din og stå på egne ben, da er det viktig at du ikke går rundt med dårlig samvittighet og er lei deg for begge foreldrene dine. Jeg er overbevist om at de ønsker at du skal ha det fint, og du må også bli det ovenfor foreldrene dine, de har det helt sikkert fint de og selv om dere ikke bor sammen ( etterhvert)

Så prøv og minn deg selv på at ingen vil at du skal gå rundt å ha dårlig samvittighet eller at du bekymrer deg for dem. Stol på at de sier ifra om det skulle være noe, akkurat som de må stole på at du sier ifra om det er noe som bekymrer deg eller plager deg.

Håper at dette var til hjelp for deg

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 19.11.2023