Spørsmål og svar

Jente 13: Flytter mellom foreldrene mine, det er slitsomt.

Jente, 13

Hei jeg er en jente på 13 år. Jeg har skilte foreldre. Jeg er annen hver uke hos mamma og pappa. På søndagene bytter jeg å jeg må ha med meg sykt mye ti. Hele 3-4 bager hvis jeg skal få med meg alt jeg bruker i hverdagen. Jeg synger det er sykt slitsomt. Jeg føler ikke at jeg orker mer heller liksom. Jeg føler heler ikke at foreldrene mine snakker så godt sammen. Det er liksom mye jeg som må snakke med begge to ofte. Når jeg drar til mamma savner jeg henne veldig og jeg får så dårlig samvittighet fordi: når jeg sa at jeg ville prøve å leve et 50/50 liv fikk jeg så fikk jeg veldig dårlig samvittighet fordi mamma blei veldig lei seg, og hun trodde at jeg ikke ville bo hos henne lenger. Jeg hadde bare lyst til å prøve noe nytt liksom. Nå har det allerede gått et år og tørr ikke å si i fra at jeg syntes det er veldig tungt slitsom og dumt siden det er jeg som ville deg selv. Håper jeg får noe råd.

Svar

Hei!

Du beskriver veldig godt de vonde følelsene som kan oppstå når man har skilte foreldre, og hvor slitsomt det kan være å flytte imellom to hjem. Det er ikke rart i det hele tatt at du ønsker å endre på situasjonen. Du har prøvd det i et år nå, skriver du, og det er for tungt for deg. Det er bra at du kjenner etter og tenker over hva som er bra for deg. Selv om jeg skjønner at det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om det. Man er jo redd for dårlig stemning, kanskje, og å bare få mer dårlig samvittighet.

Men jeg vet at du deler slike følelser med veldig mange andre - vi får ofte spørsmål og historier fra ungdommer som er lei av å veksle mellom to hjem, bo i bag og i tillegg kanskje ikke får forståelse fra foreldre for at dette er slitsomt og trist. Litt sånn jeg opplever at du også har det nå.

Du skriver at du er veldig lei deg nå og du har kjent på mye dårlig samvittighet. Kanskje kjenner du på skyldfølelse også, over den forelderen du til enhver tid ikke er hos? Det er det mange ungdommer som sier at de gjør. Og savnet du beskriver kan også handle om et savn etter sånn det var før. Kanskje er du i tillegg sint på situasjonen sånn den er, kanskje føler du deg ikke sett for det du syns er vanskelig? Uansett hva du føler, så håper jeg at du kan tenke at det ikke var du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg. Du må bare leve med konsekvensene av det og det kan være skikkelig tøft innimellom.

Du spør om råd. Her er mine innspill:

  • Jeg tenker at du må snakke med moren din om det du føler på. Det kan være vanskelig, men det er viktig at hun vet at du vil endre på 50/50-løsningen.
  • Snakk sammen når dere er venner. Pass på at det er litt god tid og at det er rolig rundt dere når dere skal prate.
  • Si mest mulig om følelsene dine (f.eks: du er så sykt sliten av å flytte mellom foreldrene dine på grunn av alt du må pakke og på grunn av at du må snakke med dem om alt). Forsøk å sette ord på hvordan du har det inni deg. Kjenn etter om det er følelser der, lengre inne, som handler om mer enn det å bli sliten. Du kjenner på savn, skriver du, og dårlig samvittighet. Er du kanskje også lei deg? Det funker ofte bedre å si hva man selv føler fremfor å si at foreldrene er dumme/gjør noe feil.
  • Forsøk å finne ut hva du trenger. Hva tror du kunne gjøre ting litt lettere? Fortell om det. Kunne du f.eks tenke deg å bo mest hos mamma nå, så du har litt mer kontroll på tingene dine? I så fall har du lov til å si det. Man må ikke bo 50/50 hvis det blir for slitsomt. Og dette kan gjøres om på flere ganger, det er helt vanlig! Du kan forklare at det ikke er fordi du ikke liker/er glad i den ene forelderen mer enn den andre men fordi du trenger mer ro og forutsigbarhet i hverdagen din og det vil du få om du bor mest på ett sted. Det har du funnet ut av nå som du har prøvd. Og det er superbra at du har turt å prøve.
  • Et forslag kan være at du forsøker å bo mest hos mamma nå for en periode, og så kan dere ta en vurdering til f.eks etter sommeren. En samværsavtale (skriftlig avtale om hvor mye du skal bo hos hver forelder) kan som sagt forhandles på nytt ettersom dine ønsker forandrer seg.
  • Hvis det blir for vanskelig å snakke med mamma (og/eller pappa) så kan du be om hjelp av en fagperson, en som kan hjelpe deg å si det du vil si og som er vant til å snakke med ungdommer. Da kan du i så fall ringe til et Familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter/psykologer som hjelper familier å snakke sammen når det blir vanskelig etter en skilsmisse. Det er gratis å få hjelp der. Jeg tipper foreldrene dine har vært der allerede, i forbindelse med at de skilte seg. Du kan også få prate der. Kanskje er det best at du tar en samtale der alene først og snakke om det du føler på. Etter hvert kan foreldrene dine inviteres med, hvis du vil. 

Husk at foreldrene dine har plikt til å høre på det du har å si når det gjelder hvor mye du skal bo hos dem hver og hva du trenger for å ha det bra i dine to hjem. Når du er 13 år teller meningene dine ganske mye. Dette står det om i barneloven.

Du kan eventuelt også vise mamma denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der finner hun mange fine tips til hvordan man tar best mulig vare på barn som lever med to hjem.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill slik at du får snakket med mamma og pappa om det du ønsker deg og trenger. Under her har jeg funnet frem noen artikler jeg tror du vil like. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Lykke til, håper du får det bedre snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 7.1.2023

Oppdatert: 7.1.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål