Foreldre er skilt. Pappa gir meg så fort dårlig samvittighet. Gutt 15

Jente, 15

Hei. Jeg har en pappa som er veldig god på å gi meg dårlig samvittighet. Jeg har skilte foreldre, og han snakker ofte som om det er meg og søsknene mine sin feil at mamma og han er skilt. Det treffer gjerne meg hardest da samvittigheten min ikke tåler så mye. Jeg er ofte hos mamma, veldig mye mer enn jeg er hos pappa, men de få gangene jeg er hos han så prøver han så hardt å spille på samvittigheten min, og når ting blir travelt eller vi skal noe så kan han si «skjønner dere ikke at jeg ikke får gjort det jeg skal nå?!». I tillegg blir han veldig stille når han slipper oss av hos mamma, og vil ikke ha klem engang. Jeg tror jeg er så mye hos mamma fordi da slipper jeg å føle på dårlig samvittighet når jeg er hos pappa, som bare gjør at det er mye bedre å ikke være hos han i det hele tatt. Jeg skjønner at pappa kan savne oss osv, så det trenger ikke nevnes flere ganger. Jeg bare skulle ønske han klarte å gi litt slipp på oss, og la oss styre selv uten å ødelegge samvittigheten min hver g

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er helt forståelig at du velger å være mest hos mamma når ting er så vanskelig med pappa som du beskriver her. Det er jo ikke hyggelig å være sammen med en som hele tiden minner deg på at du ikke strekker til, eller gir deg skyld for alt det vanskelige i familien. Det er ikke noe greit gjort av pappaen din at han snakker til deg på den måten han gjør.

Og det er jo heller ikke sant at det er din skyld at foreldrene dine skilte seg. Det er aldri barna sin skyld - en skilsmisse er et ansvar og en avgjørelse de voksne tar i parforholdet sitt. Jeg håper du kan minne deg selv på det hver gang faren din sier eller hinter til noe annet. Du kan gjenta inni deg noe sånt som: "det pappa sier nå er ikke sant, det er ikke min skyld at de skilte seg". Så får du la det bli din sannhet.

Videre, så lurer jeg på om du kan klare å lukke ørene litt neste gang pappa kritiserer deg urettferdig eller sier noe som gir deg dårlig samvittighet? Du kan tenke at du tar på deg en usynlig, stor "hjelm" og at det pappa sier ikke treffer deg og bare fyker videre på utsiden. Det er hans problem at han sier dette, ikke ditt.

Videre så kan du jo også vurdere om du vil si ifra til pappa om følelsene du bærer på. I så fall kan du finne et tidspunkt der ting er rolig og dere har grei stemning. Du kan si at du tar opp dette fordi det er viktig for deg. Be pappa lytte. Si deretter at du kan bli såra når pappa hinter til at det er din skyld at han og mamma skilte seg. Og at du savner å få en klem av han i bilen før dere skal til mamma. Du kan si at du ofte kjenner på dårlig samvittighet for at ting ble som de ble, og at du er lei deg og sliten av det. Kan du også forklare han at du beskytter deg selv fra alt dette ved å dra mer til mamma? Da forstår kanskje pappa mer av hele situasjonen.

Kanskje syns pappa det er vanskelig å gi slipp på dere, og at det er derfor han oppfører seg som han gjør. Men selv om det er forklaringen så må han jobbe med seg selv som forelder. Jeg tror det ville bli lettere om han bare klarte å sette ord på det sammen med deg. Du kan jo spørre han om han syns det er vanskelig å gi slipp på dere barna, og se hva han svarer?

Jeg vet ikke hvordan pappa kommer til å svare deg dersom du prøver å si litt mer om hvordan du har det, og spørre han om hvordan han har det. Men det kan jo være verdt et forsøk at du starter en vanskelig samtale om dette temaet, for da er i alle fall sjansen der for at han forstår mer og deretter kan endre litt på hvordan han er. Du kan lese mange gode tips her, til hva som er viktig å tenke på i en slik vanskelig samtale med foreldre.

Hvis ting ikke blir bedre så anbefaler jeg deg å fortsette å være mest hos mamma. Da tar i alle fall du godt vare på deg selv.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 26.12.2023