Skilte foreldre, liker ikke lenger å være hos pappa. Hva bør jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke vil være hos pappa lenger, når ting er slik du beskriver her. Du blir sliten og stressa når du er hos han forteller du, og du kan ikke være deg selv rundt han. Jeg syns ikke det høres bra ut for deg å fortsette å bo hos han annenhver helg når det er slik. Jeg forstår at det er vanskelig å finne en god måte å si ifra om dine behov på, men det er viktig at du gjør det. Det er bare du som vet hvordan du selv har det og hva du trenger. Du har lov til å si ifra om dine meninger og følelser, det er en måte å ta vare på deg selv på som er viktig - både som ungdom og som voksen senere i livet.

Det er kanskje et stort grep å kutte kontakten med pappa helt. Det er ikke sikkert at det er den rette løsningen heller, for han er jo pappaen din og det vil han alltid være, sånn sett skal dere ha en relasjon videre uansett. Han har jo også rett på samvær med deg frem til du blir 18 år. Så kanskje skal dere ikke slutte helt å være sammen? Men kan dere finne andre måter å treffes på?

F.eks kan du foreslå at du besøker pappa i noen utvalgte ferier eller langhelger. Eller du kan foreslå at dere møtes utenom huset og finner på ting sammen på litt andre måter. Er det noen aktiviteter dere liker å gjøre sammen som kunne vært aktuelle for dere å prøve? Det kan være lettere å få en god stund sammen om man gjør noe aktivt. Så kan du heller ha basen din fast hos mamma, der du føler deg mer trygg og som deg selv.

Tror du at du kan få til å fortelle pappa om dine ønsker for endring av samværsavtale? Det er viktig at han vet litt hvordan du har det når du er hos han, for det er jo også han som voksen, som har ansvar for at relasjonen mellom dere er god. Hvis han får vite at du ikke føler du kan være deg selv (og kanskje også hvorfor du føler dette) så kan han jo få sjansen til å gjøre noe med det.

Kanskje blir pappa skuffet om du sier noe. Men det vil gå over, det er jo ikke farlig for han å bli det. Jeg tenker heller motsatt - det er dumt for dere begge at du fortsetter å bo hos han på en måte du ikke har det bra med. Så si ifra nå, når du kjenner det så sterkt! Jeg forstår at det vil være vanskelig men jeg tror at det vil være verdt det.

Dersom pappa sier at han syns det er dumt eller trist at du ikke vil være annenhver helg hos han så kan det jo være en måte å vise deg at han bryr seg om deg på, også. Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og sier mer ifra om sine meninger. Som sagt; hvis du kan forklare hvorfor du ønsker endringer og deretter komme med alternative løsninger, så viser du jo at du fortsatt ønsker kontakt, og det er fint.

Pappaen din har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men han er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Det var jo ikke din skyld at foreldrene dine skilte seg i utgangspunktet, og at du har to hjem. Du kan ikke stå ansvarlig for dine foreldre sine valg. Og ikke kan du dele deg i to. Så ett sted må du velge å ha basen din, og da har du lov å velge mamma, om det føles tryggest nå.

Det går an å be om hjelp på et familievernkontor for å lage en ny samværsavtale, hvis du ikke får til å prate med pappa alene. Sjekk denne linken for mer informasjon om hvordan de jobber, og hvor du kan finne ditt nærmeste kontor. Det er gratis å få hjelp der og de som jobber der er psykologer/familieterapeuter med lang erfaring i å snakke med foreldre som er skilt, og med barna deres.

Jeg håper dette ga deg noen tips du kan bruke. Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. De bør du lese før du skal være med pappaen din neste gang. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no