Vil bare bo hos mamma, er det unormalt å bare ville bo ett sted?

Hei!

Det er ikke unormalt å bare ville bo ett sted. Mange barn og unge som har skilte foreldre velger det. Selv om dere har bodd 50/50 i mange år så har dere helt lov til å endre samværsavtalen nå. Det er lurt å endre etter hvert som situasjonen rundt endres. Retten til å være med å bestemme hvor man vil bo, har barna i følge Barneloven. I barneloven står det at "fra barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener når det gjelder hvor mye det skal bo hos hver forelder".

Det er altså ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan bo mest hos en forelder. Dere søsknene skal få si deres mening og foreldrene deres har plikt til å lytte til dere før de tar en avgjørelse.

Det er fint at du og søsteren din ønsker å være sammen. Selv om foreldrene deres er skilt så har jo dere søsken et viktig forhold å ta vare på. Ved å ordne det til så dere kan bo sammen, så tar dere godt vare på dere selv og forholdet deres.

Jeg skjønner at det er vondt og kanskje ubehagelig, å se pappa lei seg når dere sier at dere nå vil bo mest hos mamma. Samtidig syns jeg det er viktig og fint at dere er ærlige om hva dere ønsker. Blant annet blir jeg glad for å lese at du har kjent etter på dine egne behov og tar valg på bakgrunn av hva som er best for deg nå, så du ikke får for mye stress i livet ditt. Jeg håper du kan forklare dette til pappa og at han vil lytte.

Jeg mener det er viktigere at dere søstrene tar hensyn til det dere ønsker for dere selv, fremfor hva pappa sin kjæreste ønsker og trenger. Dere har ikke noe ansvar ovenfor henne, så jeg håper dere ikke kjenner på dårlig samvittighet eller skyld selv om dere sier at dere ikke ønsker å bo hos pappa nå.

Dere har lov til å si i fra at det er vanskelig med nye kjærester, det er helt normalt og forståelig. Det var jo ikke dere barna som valgte at foreldrene deres skulle skille seg, og dere får heller ikke velge hvilke kjærester de får videre eller hvordan de ordner seg i sine voksen-liv. Men dere må leve med konsekvensene og i dette er det da bra gjort at dere tar vare på egne følelser og behov.

Pappa har rett til å føle seg skuffet eller trist selvfølgelig, når dere sier at dere vil bo mest hos mamma. Men han er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om pappa sier at han blir lei seg så kan det jo også være en måte å vise dere barna at han bryr seg om dere. Og det er jo egentlig en fin ting?

Dere kan si til pappa at dere er skikkelig glad i han og at det ikke handler om det, men at det handler om hva dere trenger. Kanskje blir det ekstra viktig for pappa å høre det nå. Dere kan lage avtaler for hvordan dere kan være sammen fremover som gjør at dere fortsetter å få tid og gode opplevelser med hverandre. For pappa har jo rett til samvær med dere fortsatt selv om dere skal bo mindre i huset hans. I starten kan dere kanskje foreslå å gjøre ting med bare pappa, alene, utenfor husets fire vegger. Dere kan si at dere vil bli kjent med kjæresten hans men at dere trenger litt tid før dere er klare for det.

Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og mer og mer får sine egne meninger. Jeg håper at pappa vil forstå og at ting roer seg om dere får sagt ifra på en god måte til han. Fortsett å kjenne etter hva du trenger, og ta valg ut i fra det. Da vil du få det bra i livet ditt, tror jeg!

Jeg håper dette ga deg noen tips du kan bruke. Under her har jeg funnet frem noen artikler jeg tror du vil like. Les dem gjerne før du snakker med pappa. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no