Jeg bo mest hos pappa. Hvordan si ifra om dette uten å såre mamma?

Hei!

Dine ønsker er veldig forståelige. Det at du skal begynne på ny videregående nærme pappa gjør jo livssituasjonen din helt annerledes. Når livssituasjonen din har endret seg, da er det ikke rart du har ønske om endring også på andre måter, som hvordan du vil bo fremover.

Og i Barneloven står det at barn og ungdommer har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og at foreldre skal tenke på det som er best for barnet før de bestemmer eller lager nye avtaler. Fra man fyller 16 år er det vanligste at ungdommen bestemmer helt selv, uten at foreldre overstyrer. Med andre ord har du absolutt lov å be om å få bo mer hos pappa, for akkurat nå er det det som er best for deg!

Jeg skjønner samtidig at du ikke ønsker at mamma skal bli sur eller lei seg, eller føle seg neprioritert når du sier det til henne. Men hun er voksen og da må man også ta ansvar for sine egne følelser. Det var jo heller ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg, og at du måtte bytte på hvor du skulle bo.

Så hvordan snakker du med henne? Her er noen tips:

• Det beste du kan gjøre nå er å si rett ut det du tenker på, neste gang du og mamma er sammen og dere har en rolig stund. Kanskje når dere er i stua og har sett TV? På kvelden? Eller når dere kjører bil? Du kan også invitere henne med ut. På kafe, eller for å gå en tur, og så si det da.
• Du kan si at du vil fortelle noe du har gruet deg litt for og at du håper mamma vil høre uten å bli sur.
• Videre forklarer du grunnene til at du nå vil bo mest hos pappa. Det at din nye videregående er nærmest han, er en veldig god grunn. Du vil få et mye enklere liv ved å bo nærme skolen, for skolen er en stor del av hverdagen din fremover og du vil spare mye tid på reise hvis du borfast hos pappa.
• Si at du derfor vil prøve ut å bo litt mer hos han i en periode. Det trenger ikke være for evig, dere kan lage en avtale for f.eks det neste skoleåret. Og så kan dere ta en vurdering da, og lage ny avtale igjen derfra. Du kan vise til hva som står i Barneloven om at ungdommers ønsker skal tas hensyn til når det gjelder bo-avtaler.
• I tillegg kan du foreslå at du fremover er mer med mamma i noen helger og ferier, og at dere to kan møtes utenom huset noen ettermiddager i hverdagen og finne på ting sammen som dere to liker. 45 minutter er jo ikke så langt å dra, kanskje kan dere reise og møtes en gang eller to i uken, selv om basen din er hos pappa. Det kan jeg tenke meg at mamma blir glad for at du tar initiativ til. Hvis du er den som foreslår dette kan det bli lettere for henne å akseptere at du ikke bor like mye hos henne lenger. Hvis du fokuserer på de tingene du liker å gjøre med mamma kan det hende hun blir lettere å ha med å gjøre i denne situasjonen.

Hvis mamma sier eller viser at hun blir lei seg/sur for at du vil bo mer hos pappa så kan det jo også være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på. Og det er jo på et vis også fint. Kanskje kan det hjelpe å se det litt sånn:) Men hvis mamma blir sur eller sint på deg skjønner jeg godt at du ikke liker det. Da syns jeg du bør be pappa ta en prat med henne isteden for det at man klarer å lage avtaler og samarbeide om barna når man er skilt det er jo egentlig et voksenansvar.

Jeg legger ved to artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og den andre er om å snakke med foreldre om vanskelige ting. Du kan jo se om du får bruk for noen tips derfra og. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no