Hvordan si til mamma at jeg vil bo 2 uker om gangen hos pappa?

Hei!

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Du er ikke alene! Det er veldig mange andre ungdommer som skriver inn til oss med det samme problemet. De gruer seg for å si ifra om bo-ønskene sine til foreldre som er skilt. Men du har rettigheter og det er helt lov - og bra - å si hva man ønsker. Det betyr ikke at man er noe mindre glad i den ene forelderen selv om man på et tidspunkt ønsker å bo mest hos den andre forelderen. Sånt kan jo også endre seg i løpet av ungdomstiden. Så dette er helt lov og fint.

I Barneloven står det faktisk og, at barn og ungdommer har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og at foreldre skal tenke på det som er best for barnet før de bestemmer eller lager nye avtaler. Så du har altså helt lov å be om å få bo mer hos pappa, for akkurat nå er det det som er best for deg!

Jeg skjønner samtidig at det ikke er lett å si dette til mamma. Men hun er voksen og da må man også ta ansvar for sine egne følelser. Det var jo ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg, og at du måtte bytte på hvor du skulle bo. Det er heller ikke du som valgte stefaren din, som du ikke er helt komfortabel med.

Dette er hva du kan gjøre og hva du kan si:

• Si til mamma, rett ut, det du tenker på. Bare ta sats og vær ærlig. Jeg støtter deg fullt i at det er lov og fint og helt innafor, det du ønsker deg. Si det neste gang du og mamma er sammen og dere har en rolig stund. Kanskje når dere er i stua og har sett TV? Eller når dere kjører bil? Du kan også invitere henne med ut. På kafe, eller for å gå en tur, og så si det da.
• Du kan si at du vil fortelle noe du har gruet deg litt for og at du håper mamma vil høre uten å bli sur. Videre sier du at du har opplevd det som litt vanskelig hos henne i de siste gangene du har vært der. Forklar med eksempler, for eksempel at du syns det kan bli ukomfortabelt med stefar. Si at du derfor vil prøve ut å bo litt mer hos pappa i en periode. Foreslå ordningen du har tenkt, med 1 uke hos mamma og 2 hos pappa.
• Det trenger som sagt ikke være for evig, dere kan lage en avtale for f.eks det neste halve året. Og så kan dere ta en vurdering da, og lage ny avtale igjen derfra. Du kan vise til hva som står i Barneloven om at ungdommers ønsker skal tas hensyn til når det gjelder bo-avtaler.
• I tillegg kan du foreslå at du fremover er mer med mamma i noen helger og ferier, og at dere to (kanskje helst uten stefar hver gang?) kan møtes utenom huset noen ettermiddager i hverdagen og finne på ting sammen som dere to liker. Det kan jeg tenke meg hun blir glad for at du tar initiativ til. Det kan dere jo gjøre selv om du bor hos pappa mest? Hvis du foreslår dette kan det bli lettere for mamma å akseptere at du ikke bor like mye hos henne lenger. Hvis du fokuserer på de tingene du liker å gjøre med mamma kan det hende hun blir lettere å ha med å gjøre i denne situasjonen.

Hvis mamma sier eller viser at hun blir lei seg for at du vil bo mer hos pappa så kan det jo også være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på. Og det er jo på et vis også fint. Kanskje kan det hjelpe å se det litt sånn:) Men hvis mamma blir sur eller sint på deg skjønner jeg godt at du ikke liker det. Da syns jeg du bør be pappa ta en prat med henne isteden.

Jeg legger ved to artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og den andre er om å snakke med foreldre om vanskelige ting. Du kan jo se om du får bruk for noen tips derfra og. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no