Skilte foreldre. Hvordan si ifra at jeg vil være mer hos mamma?

Hei!

Så bra at du kjenner etter inni deg hva du ønsker når det gjelder din bosituasjon - og at du tar det du kjenner på alvor. Foreldrene dine skal være stolte av deg som tar så godt vare på deg selv.

Og nå kjenner du at det kunne være fint å være litt mer sammen med mamma igjen. Jeg mener at dette bør la seg gjøre så lenge du gir beskjed om ønskene dine. Og det er helt vanlig å endre ønskene sine etter hvert som tiden går. Du endrer deg jo, foreldrene dine endrer seg, ting rundt dere endres. Da er det også fint å kunne endre samværsavtaler i takt med alt det. Samvær er ikke en ting som er "skrevet i stein" og man har lov til å bytte på dem mange ganger. Ha det i minnet ditt når du snakker med foreldrene dine. Da kan det føles mer OK det du ber om, for du vet at det er helt vanlig.

Det kan være greit å minne om at loven også gir deg denne muligheten. For, fra du har fylt 12 år står det skrevet i barneloven at det skal legges stor vekt på hva du mener før foreldrene dine tar en avgjørelse om din bosituasjon. Og nå er du 14 år. Da veier din mening svært tungt og det skal mye til før foreldrene dine bør gå i mot dine ønsker! Så dette tenker jeg kommer til å gå bra.

Du spør hvordan du skal si ifra. Jeg foreslår at du starter med å snakke med mamma neste gang du er hos henne, en gang ting er rolig og dere har litt tid. Si det bare som det er, at du kunne tenke deg tilbake til den ordningen dere hadde før. Du kan si hvorfor du vil det også. Både det at du har det gøy hos henne og at du savner den tiden dere hadde da dere var en dag alene bare dere to. Har du andre konkrete grunner så kom med dem. Det kan jo handle om alt fra hvor nærme mamma bor skole/venner, til hvordan rommet ditt er, til hva dere finner på sammen av ting. Alle grunner er lov!

Hvis det føles rett for deg så kan du også dele med mamma det at du ble litt for opptatt av å ikke såre pappa, og at du da glemte å kjenne etter hva du selv ville. Men at du nå vet at det ikke er din jobb å ta vare på pappa sine følelser (for det er det ikke).

Så, neste skritt er at du og mamma sammen kan forsøke å snakke med pappa. Jeg håper de to voksne har såpass grei kontakt at det lar seg gjøre å snakke sammen. Selv om de ikke er kjærester lenger så er de begge foreldrene dine. Så da bør de klare å snakke om slike ting.

Hvis pappaen din skulle bli litt lei seg fordi du vil tilbake til mamma litt mer, så har han jo lov til det. Det kan jo bare bety at han bryr seg om deg? Og det er jo en fin ting! Stol på at han tåler at du sier dine ønsker og kan finne måter å håndtere det på. Han er voksen og da har han et eget ansvar for å stå i litt forskjellige situasjoner med barna sine. Det aller viktigste er at dere snakker sammen. Hvis pappa også får vite at du syns det kan bli litt kjedelig hos han så kan det jo hende at det får han til å ta litt mer tak og endre på ting. Det er pappa sitt ansvar at du også har det bra hos han.

Til slutt vil jeg minne deg om at hvis det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine eller de ikke hører på deg så finnes det hjelp å få utenfra. Da kan du f.eks ringe til et Familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet. De som jobber der er vant til å snakke med skilte foreldre og ungdommer og de kan hjelpe deg med en samtale om dine ønsker. Du kan ringe til familievernet helt selv først, uten å si ifra til de voksne, hvis det føles tryggest.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no