Vil bo mest hos pappa. Hvordan skal jeg gå frem?

Hei!

Det er helt lov å ville flytte og bo mest hos den ene forelderen uten at det må være en helt spesiell grunn. Barn og ungdommer har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og bo-avtaler kan gjøres om på flere ganger, så selv om du bor annenhver uke nå, trenger du ikke fortsette med det. Behovet kan jo endre seg både med din alder og med familiens situasjon.

Din rett til å bli hørt av foreldrene dine blir sterkere og sterkere jo eldre du blir. Fra du har fylt 12 år bestemmer en lov som heter barneloven at det skal legges stor vekt på hva du mener før foreldrene dine tar en avgjørelse om din bosituasjon. Og nå er du 15 år. Da veier din mening svært tungt!

Det du kan gjøre dersom du vil bo mest hos pappa, er egentlig aller først å snakke med han en gang dere har litt god tid og ting er rolig. I "fredstid". Dersom han er enig i at det er OK at du bor mest hos han, så kan du snakke med mamma. Eller pappa og du snakke med mamma sammen - det som er best for deg. Foreldrene dine må selvsagt på et eller annet tidspunkt snakke sammen om en ny avtale men dette kan de gjøre alene og senere, etter at dere har blitt enige. Du kan se hva som føles tryggest for deg.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å si dette til mamma når det ikke er en spesiell grunn. Men at halvsøsteren din er autist er et argument du kan bruke. Selv om det ikke plager deg så mye så vil jeg tro at det påvirker hvordan det er å være deg hjemme hos mamma? Som du skriver føler du deg behandlet litt som en autist selv når du er der. Kanskje har de voksne laget rutiner eller regler for å hjelpe søsteren din i hennes hverdag, men så må du også følge de samme reglene og rutinene for at det skal bli lettest for alle? Det er forståelig om du ikke liker det. Du må få lov å være deg, med dine behov, selv om søsteren din har helt andre behov.

Du kan også tenke etter om det er andre grunner som er av en mer praktisk art, som du også kan bruke. F.eks at pappa sitt hus er bedre med tanke på fasiliteter. Større rom? Mer plass? Kortere vei til skole/venner? Sånne ting er lov å si. Det er viktig at du tenker etter hva som gjør ditt liv bra nå, og tar valg etter det.

Det kan kanskje hende at mamma blir knust og lei seg når du sier hva du vil, men det går også greit, det er ikke farlig om hun blir det. Mamma er voksen og da må man også ta ansvar for sine egne følelser. Det var jo ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg, men du må leve med konsekvensene. Og det beste du kan gjøre for deg selv da, er å være ærlig på hvor du helst vil bo akkurat nå. Hvis mamma sier at hun er knust eller lei seg så kan det jo også være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på. Og det er jo fint. Kanskje kan det hjelpe å se det litt sånn?

Du kan foreslå at du fremover er mer med mamma i noen helger og ferier, og at dere i tillegg møtes utenom huset og finner på ting sammen som dere to liker. Det kan dere jo gjøre selv om du har base hos pappa? Da kan det bli lettere for henne å akseptere at du ikke bor fast hos henne lenger.

Videre kan du foreslå at dere prøver å bo fast hos pappa for en periode nå (f.eks 1/2 år), og så kan dere se litt etter hvert hvordan ting går og om det passer videre. Bo-avtaler kan gjøres om på mange ganger.

Hvis du trenger hjelp utenfra av noen fagpersoner til å snakke om dette så kan du ringe til et familievernkontor og be om samtale. Du trenger ikke si ifra til foreldrene dine først, du kan ringe dit alene. Les mer i linken om hvordan du finner frem til rett kontor. I familievernet jobber det fagpersoner som kan masse om bo-avtaler og skilsmisse. Der vil du få både mulighet til å lufte egne tanker, og hjelp til å finne ut hvordan du skal gå frem når det gjelder selve avtalen og dine rettigheter. Du kan også få hjelp til å ha samtalen med moren din, om det blir for vanskelig for deg å ta den alene.

Jeg legger ved to artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og den andre er om å snakke med foreldre om vanskelige ting. Du kan jo se om du kjenner igjen noe der.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no