Kan jeg flytte til permanent til pappa? Jente 13

Hei!

Så leit å høre at du ikke har det bra hos mamma og stefar. Jeg forstår godt at det er vanskelig den første tiden i et nytt hus og med en ny person (din stefar) som du plutselig skal bo sammen med. Det å bo i huset til en som ikke er ens egen forelder kan være veldig stressende i starten. Det stedet man egentlig skal kunne være aller mest trygg, blir plutselig et sted der man må ta seg sammen og tenke over hvordan man oppfører seg. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det er helt forståelig og en ganske så vanlig følelse for ungdom i din situasjon.

I tillegg er det vanskelig med mamma. Hun virker ikke å ville være med deg, viker ikke glad i deg, skriver du. Det må være vondt å oppleve det! Du trenger mammaen din ekstra mye nå i denne overgangen i det nye huset.

Jeg er helt sikker på at mamma fortsatt er veldig glad i deg men kanskje har hun glemt å se dine behov i alt som skjer? Det er typisk sånn det blir når man som voksen er forelska og gleder seg til en ny fase i livet. Men det er veldig viktig at foreldre har et ekstra øye på barna sine i sånne overganger som det dere er igjennom nå. Det er viktig at voksne husker på hvor vanskelig det er for barnet å flytte til et fremmed hus på et nytt sted.

Du spør om du kan flytte permanent til pappa. Svaret på det er ja, så lenge både mamma og pappa sier at det er greit. Det er lov å bare bo hos en forelder dersom alle er enige om det. Men begge foreldrene dine har jo rett til å være sammen med deg for de har fortsatt foreldrerett og foreldreansvar. Så hvis mamma nekter at du skal bo permanent hos pappa kan det bli vanskelg å gjennomføre.

Det som er viktig at du vet, er at selv om ikke du har rett til å bestemme helt selv hvor du vil bo så har du rett til å si din mening og til å bli hørt. Så hvis du sier at du vil bo hos pappa nå og hvorfor så har mamma plikt til å lytte til og ta hensyn til dine meninger før hun og pappa bestemmer. Dette står det om i barneloven. Den bør du lese.

Det er lov å endre på samværsavtaler etter hvert som man blir eldre og situasjonen endrer seg og det er lov å lage avtaler for bare en periode (f.eks at du bor hos pappa det neste halve året og så tar en ny vurdering etter det).

Jeg vet ikke hva du tror mamma ville sagt, om du foreslo å flytte permanent til pappa? Jeg anbefaler deg at du starter med å si til mamma det du tenker på. Helst en gang du har henne på tomannshånd, uten at stefaren din er der. En gang dere har det rolig, har god tid og mamma fokuserer på deg. Da kan du si at du opplever at det er vanskelig å bo hos stefar, og hvorfor. Fortell at du savner at mamma bryr seg om deg og at du har lurt på om hun ikke er like glad i deg lenger. Det kan hende at noe løser seg ved at du tør å fortelle mamma hvordan du har det. Det er ikke sikkert hun vet hvordan hele den nye situasjonen går inn på deg. Hvis hun får vite det har hun mulighet til å gjøre noe med det.

Du kan foreslå måter som du og mamma kan være sammen på fremover selv om du vil bo mest hos pappa. Kanskje er det bedre for dere to å møtes alene, utenom huset til stefar, i starten. Men husk at du alltid skal ha et forhold til moren din så det er lurt å bruke litt tid på å få det bra, uansett hvor mye dere skal bo sammen. Det kan også være lurt å etter hvert investere litt tid i å prøve å få det fint med stefaren din, dersom han og mamma har tenkt til å fortsette å bo sammen og. For da vil du jo også måtte forholde deg til han. Kanskje blir det bedre også med stefar, etter hvert som ting har roet seg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under her som handler om det å ha to hjem og hva man har rett til og ikke når det gjelder å endre bo-situasjon. Leser du dem så får du mer info om det du lurte på. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no