Flyttet til pappa, moren min nekter meg å ta med tingene mine dit

Hei!

Situasjonen du beskriver høres ikke særlig hyggelig ut og jeg forstår om du er frustrert nå!

Moren din har ikke lov til å selge tingene dine som er hos henne, selv om det er hun som har gitt de til deg. Klærne og telefonen din er dine eiendeler, uansett hvilken forelder du bor hos. Den eneste grunnen til at foreldre kan ta eiendeler fra ungdommen sin kan være dersom foreldrene mener at det er til skade for ungdommen å bruke dem. Men dette er jo ikke situasjonen med deg. Du kan lese mer om lovverket som gjelder i slike situasjoner som du beskriver her. Det heter barneloven § 30.

I den samme barneloven står det at du har rett til å bestemme hvor mye du vil bo hos hver forelder. Det står at "fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener". Det er ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan bo mest hos en forelder hvis man ønsker det. Du skal få kunne si din mening og foreldrene dine har plikt til å lytte til deg før de tar en avgjørelse.

Jeg tror rett og slett at moren din truer med å selge tingene dine fordi hun ikke vet hva annet hun skal gjøre for å kommunisere at hun syns det er vanskelig at du har flyttet til pappa. Kanskje er hun innerst inne lei seg for at du ikke skal bo med henne lenger, eller at du ikke liker å være med henne mer? Men så klarer hun ikke å finne måter å snakke med deg om dette på og så begynner hun å true deg med å selge dine eiendeler isteden.

Grunnen til at jeg lurer på om det kan være sånn, er fordi det er ganske vanlig at mennesker kommer med trusler eller blir sinte og kritiske, når de innerst inne egentlig er såra eller redde. Dette er bare en mulig forklaring fra meg - det er ikke sikkert det stemmer for din mamma. Jeg vet ikke hva du tenker?

Det er viktig at mamma respekterer dine ønsker selv om det kanskje er trist og sårt for henne at du ikke bor mest der, eller om pappa og mamma er uvenner. Mamma har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om mamma sier at hun blir lei seg eller irritert for at du vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på.

Du og moren din kan jo ha mange gode stunder sammen selv om du bor mest hos pappa. Dere kan snakke om hvordan dere skal gjøre ting sammen og hvordan hverdagen kan bli, sånn at dere får vært sammen, men på nye måter, kanskje. Hvis dere finner ut av slike ting så kan det jo hende at mamma slutter å true med ta eller selge tingene dine og lar deg ha dem med der du skal bo.

Dersom situasjonen fortsetter å være helt låst mellom dere kan du kontakte et familievernkontor for å få hjelp fra noen fagpersoner til å snakke sammen. Du kan også kontakte barnas jurist for å få hjelp til å se på dine rettigheter.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med mamma så hun slutter å true deg sånn hun gjør nå. Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no