Har faren min lov til å selge tingene mine som er hos han?

Hei!

For å svare på det siste spørsmålet ditt først: Nei, faren din har ikke lov til å selge tingene som du har fått av han. Det er dine eiendeler. Den eneste grunnen til at foreldre kan ta eiendeler fra ungdommen sin når de er så gamle som deg, kan være dersom foreldrene mener at det er til skade for ungdommen å bruke dem. Men dette er jo ikke situasjonen med deg. Du kan lese mer om lovverket som gjelder i slike situasjoner som du beskriver her. Det heter barneloven § 30.

I den samme barneloven står det at du har rett til å bestemme hvor mye du vil bo hos hver forelder. Det står at "fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener". Det er ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan bo mest hos en forelder hvis man ønsker det. Du skal få kunne si din mening og foreldrene dine har plikt til å lytte til deg før de tar en avgjørelse.

Jeg tror rett og slett at faren din truer med å selge tingene dine fordi han ikke vet hva annet han skal gjøre for å kommunisere at han syns det er vanskelig at du vil flytte til mamma. Kanskje er han innerst inne lei seg for, eller redd for at du ikke skal bo like mye hos han mer? Men så klarer han ikke å finne måter å snakke med deg om dette på og så begynner han å true deg med å selge dine viktige eiendeler isteden? Grunnen til at jeg lurer på om det kan være sånn, er fordi det er ganske vanlig at mennesker kommer med trusler eller blir sinte og kritiske, når de innerst inne egentlig er såra eller redde. Dette er bare en mulig forklaring fra meg - det er ikke sikkert det stemmer for din far. Jeg vet ikke hva du tenker?

Så hvordan løse dette? Hvis det føles trygt for deg så kan du forsøke å snakke med faren din en dag det er rolig og dere ikke krangler fra før. Da er det lettere å høre på hverandre. Forklar pappa at du har noe viktig å si, som du vet er litt vanskelig å snakke om. Si at du vil at dere skal finne en løsning uten å bli uvenner.

Forsøk å forklare at du vil bo mest hos mamma nå og hvorfor det er sånn for deg. Jo mer du sier om dine tanker og ønsker, jo større sjanse er det for at faren din vil forstå deg. Du har lov å være helt ærlig om hva du vil og hvorfor, det var ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg. Det er viktig at pappa respekterer dine meninger selv om det kanskje er sårt for han. Pappa har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men han er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om han sier at han blir lei seg eller irritert for at du vil bo mest hos mamma, så kan det jo være en måte å vise deg at han bryr seg om deg på.

Du og faren din kan jo ha mange gode stunder sammen selv om du bor mest hos mamma. Dere kan snakke om hvordan dere skal gjøre ting sammen og hvordan hverdagen kan bli, sånn at dere får vært sammen, men på nye måter, kanskje. Hvis dere finner ut av slike ting så kan det jo hende at pappa slutter å true med å selge tingene dine og lar deg ha dem med der du skal bo.

Dersom situasjonen fortsetter å være helt låst mellom dere kan du kontakte et familievernkontor for å få hjelp fra noen fagpersoner til å snakke sammen. Du kan også kontakte barnas jurist for å få hjelp til å se på dine rettigheter.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med pappa. Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no