Pappa har kastet ut mamma og presser meg til være med kjæresten sin

Hei!

Dette høres vanskelig ut for deg. Det som skjer i familien vår preger jo veldig hvordan vi har det med oss selv så det er ikke rart du har det dårlig når det er så vanskelig mellom foreldrene dine som det du beskriver her!

Du forteller at faren din hindrer deg i å ha kontakt med moren din og han presser deg til å være med på avtaler og sammenkomster som du ikke selv ønsker til og med når det gjelder din egen bursdag! Dette syns jeg ikke høres noe greit ut, og jeg mener faren din ikke gir deg den omsorgen og forståelsen du trenger nå.

Jeg syns det er godt gjort av deg å sette grenser og beskytte deg selv fra kravene til faren din, ved å si at du ikke kommer i din egen bursdag om det blir slik han vil. Da viser du at du ønsker respekt og vil bli sett og forstått for det som er viktig for deg! Det er jo leit at det må gå så langt men jeg håper det får faren din til å innse at han må bli mer opptatt av hva du ønsker og trenger.

Det er typisk at foreldre som har fått nye kjærester blir helt "blinde" for hvordan andre i familien har det med dette, fordi de er så glade for sin nye situasjon. Og så er de i tillegg kanskje veldig forelska (og da blir man jo enda "blindere"). Men selv om dette er en forklaring så er det jo ikke OK at det fortsetter. Det er som sagt viktig at faren din ser hvordan situasjonen er for deg som er barnet hans, og at han ser ansvaret han har med å ta vare på deg oppi dette, og hører hvordan du har det og hva du trenger for å ha det bra nå som han og mamma er skilt. Det gjør han ikke nå, han gjør det motsatte.

Det er sårende og slitsomt for barn å stå i midten av foreldre som krangler. Man kan føle at man må ta parti eller ha en dårlig mening om den ene forelderen for å gjøre den andre fornøyd. Det kan skape konflikt inni barnet for barn har begge foreldrene i hjertet sitt og der skal de få være, sammen. Det er som at hvis foreldre kritiserer hverandre foran barna sine så kritiserer de på en måte også barna fordi man er så tett knyttet sammen. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg når pappa kastet ut mamma, og når han presser og krever?

Du har rettigheter. Du har rett til å være sammen med mamma og hun har rett til å være sammen med deg. Har dere samvær? Bor du også hos henne? Det er jo mange ting jeg ikke vet om situasjonen din men slik jeg leser dette, så tenker jeg at du trenger litt assistanse her, fra voksne i hjelpeapparatet.

Så jeg vil råde deg til at du tar kontakt med et Familievernkontor. Det er det stedet som brukes når foreldre skiller seg og skal lage avtaler. Det er også et sted der alle i en familie kan snakke sammen etter en skilsmisse og foreldre kan få hjelp til å finne gode løsninger for samarbeid. Barn kan også sin mening og sine ønsker. Mamma og pappa har kanskje allerede vært der? Du kan ta kontakt med familievernkontoret alene og be om en samtale først hvis du vil. Du kan også be om samtale sammen med mamma eller pappa.

Helsesykepleier på skolen kan også være en å kontakte. Eller en som jobber på helsestasjon for ungdom. Hit er det lettere å gå på egenhånd og den du snakker med har taushetsplikt (med mindre det er fare for ditt liv og helse). Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom og kan masse om familiekonflikter slik den du forteller om her. Eventuelt kan helsesykepleier hjelpe deg med å kontakte familievernkontoret, slik at du etterpå kan invitere foreldrene dine til samtale der.

Det viktigste er at du nå finner en voksen i hjelpeapparatet å snakke med om hvordan du har det hjemme om dagen slik at ting kan bli bedre.

Jeg håper du har funnet noen råd du synes er nyttige her. Jeg har lagt ved noen artikler til deg som du kan lese, som handler om det du spør om. Leser du dem vil du få flere råd. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no