Faren min kjefter hele tiden på moren min, hva kan jeg gjøre?

Hei!

Dette høres slitsomt ut! Både for deg, men også for alle de andre i familien. Når en person hele tiden kjefter så preger det jo alle rundt, og det gjør at det er lettere for andre å bli lei seg og sure og. Selv om det er normalt å krangle, og normalt at også voksne tillater seg å være sur og kjeftete hjemme med familien, så er det ikke OK at det går så langt at alle blir utslitt.

Hvis faren din kjefter mye så kan det tenkes at noe i livet hans er vanskelig nå. Kanskje det er noe som gjør at han lett blir sur? For eksempel jobb, økonomi, helse eller hjemmesituasjonen. Når man har det vanskelig inni seg så kan det lett komme ut som kjeft fremfor at man klarer å si noe om hvordan man egentlig har det og hva man egentlig vil. Det kan hende det er det som skjer med faren din. Men selv om dette er en forklaring så er det jo ikke greit at han holder på sånn. Jeg forstår at du vil gjøre noe med situasjonen!

Her er noen forslag til hva du kan gjøre:

Hvis du kan klare å si ifra ti faren din om det du opplever hjemme nå, så er det fint. Det er viktig at du snakker med han når han virker å være i godt humør og det ikke er krangel fra før av. Helst når du vet at dere har litt god tid. Si til faren din at du gjerne vil snakke med han om noe som er litt vanskelig, og at du vil at han skal lytte til deg. Da håper jeg han lytter på en bedre måte enn om du f.eks hadde sagt i fra til han midt i en krangel. Fortell deretter i hvilke situasjoner du syns det blir for mye kjeft og fortell hvordan dette får deg til å føle. Du kan si at du blir lei deg og sliten av det. Du kan også si at du syns det virker som at mamma er sliten og at du ser at hun hele tiden jobber. Du kan si at dette plager deg og at du tenker mye på det.

Videre kan du forsøke å si hvordan du skulle ønske ting var hjemme, istedenfor sånn det er nå. F.eks at du har lyst til at dere snakker hyggelig til hverandre og at pappa kanskje kan bidra mer med å kjøre deg rundt. Du kan også foreslår at dere kan gjøre aktiviteter sammen som familie. Hvis man gjør hyggelige aktiviteter sammen (spiller spill, går ut og aker, lager mat, ser en film, etc) så er det mindre sjanse for at man kjefter på hverandre etterpå. Du kan lese mer i denne fine artikkelen om flere måter å gå frem på for å få til en god samtale med faren din.

Hvis det er for vanskelig å snakke med han så kan du heller si ifra til mamma om det du opplever hjemme. Du kan si at du syns det ser ut som hun er sliten, og spørre henne hva hun tenker selv. Er hun enig i at hun får mye kjeft av pappa? Uansett kan du si at du ikke liker situasjonen sånn den er nå.

Om du prater med pappa, mamma, eller begge - så vit at de som foreldre har ansvar for at det er trygt og greit for deg å være hjemme. Så hvis du sier i fra at du ikke liker alle kjeftingen så skal de høre på deg og gjøre noe for at ting bedrer seg. Det er deres plikt som foreldre.

Men - hvis du ikke kjenner at du orker - eller hvis det ikke hjelper - å prate med noen av foreldrene dine så håper jeg i alle fall at du klarer å tenke på oppførselen til faren din som hans problem. Husk at det er ikke noe galt med deg selv om faren din blir sur og kjefter. Han har som sagt et ansvar for å være en trygg og støttende forelder, uansett om han kanskje er sliten selv. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine.

Blir det bare verre, så kan det være lurt at du snakker med en annen voksen utenom familien som har som jobb å snakke med ungdom om familieproblemer. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. Kanskje faren din også kan få noen å prate med, f.eks på familievernkontoret? De har tilbud til foreldre der også.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner at du blir sliten av pappas kjefting. Det er hjelp å få, både for deg og ikke minst for han. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no