Pappa er mye sur, særlig på meg. Jeg føler jeg skuffer han. Jente 17

Hei.

Når jeg leser det du skriver syns jeg det virker som at faren din er sliten. Han blir sur for den minste ting, forteller du. Om dere søsknene bråker eller om du bare gjør en middels innsats på skolen så blir han sur og kjefter. Det høres ikke særlig hyggelig ut at han er sånn.

Når man blir så lett sur som dette, så ligger det gjerne andre ting bak som trigger surheten frem. Ting som f.eks stress, energimangel, bekymringer for jobb, lite søvn, eller andre "voksenproblemer" som kanskje faren din har. Det er kort vei fra slike problemer til surhet. Det er akkurat som at surheten er lettere å uttrykke enn alt det andre som ligger bak, som kan være mer personlig og sårt å snakke om for han. Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn?

Jeg syns også det er interessant det du skriver om at han virker å bli fortere sur på deg enn på de andre i familien. Kanskje pappa tenker at du tåler mer, eller at forholdet mellom dere to er mer robust, og at han kan tillate seg å bli sur på deg uten at det gjør så mye? Det er i så fall fint at han tenker at du er sterk. Kanskje han har høye krav til deg fordi han ser at du får til mye? Men han må likevel forstå at du føler du skuffer han når det blir på denne måten. Og at surheten hans preger deg mer enn han skjønner, at du ikke tåler det så godt som han kanskje tror.

Hvis du syns noen av mine innspill her gir mening, så kan du forsøke - neste gang pappa blir sur på deg - å tenke: "dette er pappa sin surhet og ikke min. Det er ikke noe galt med meg selv om han er mye sur om dagen". Og så kan du si at du ikke liker at han blir så sur, og bare gå rolig vekk fra situasjonen. Du kan gå inn på rommet ditt, eller kanskje gå ut av huset.

Det er bedre å prate sammen når surheten har roet seg litt. Ettersom du opplever at pappa også er glad og snill, så ta tak i han i en situasjon der han er litt mer sånn, litt mer seg selv. Si at du ønsker at dere tar en prat om noe du har tenkt litt på i det siste, og som er viktig for deg å snakke om. Da lager du en god ramme for en samtale og jeg tipper pappa vil høre på deg.

Videre kan du fortelle at du opplever at det er mer surhet hjemme igjen nå som han har begynt i en ny jobb. Du trenger ikke kritisere pappa men du har lov å si at det er vondt for deg når han kjefter så mye og at du ikke liker det. Du kan si at du får tanker om at du skuffer han og at det er sårt for deg. Si at du vil at du og pappa skal ha et bedre forhold og snakk litt om hva som skal til. Hvis du klarer å ha en slik prat med pappa utenom en "sur" situasjon, så er det nok lettere at det når inn og blir bedre etterpå.

Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med pappa som dere ville hatt glede av. Foreslå det for han. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold og gode minner, man kommer liksom på hvor glad man er i hverandre når man har det fint sammen i en aktivitet. Og man prater ofte bedre sammen når man gjør noe, fremfor om man bare "går rundt hverandre" hjemme i huset.

Mennesker kan endre seg, men de må først ville det selv. Det kan jo være interessant for deg å høre hva pappa sier også, kanskje kan han forklare litt om hvordan det er å være han om dagen? 

Det at du skriver inn hit og det at du ønsker bedre stemning mellom deg og pappa, får meg til å tenke at du er glad i han og at du ønsker et bedre forhold til han. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, og gjerne si det høyt til pappa, om du får til en samtale med han.

Håper dette ga deg noen svar. I artiklene jeg har funnet frem under her, finner du også mange flere tips. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no