Føler at familien ikke liker meg, pappa er sint og sur uten grunn.

Hei.

Det er ikke godt å ikke føle seg likt i familien sin. Alle barn og unge fortjener å føle seg likt, og sett hjemme. Nå har ikke du det sånn og det er veldig leit!

Når foreldre er sure og strenge så kan det jo være mange grunner. Jeg tror sjelden det handler om at man faktisk ikke liker barnet sitt eller favoriserer ett barn fremfor et annet. Det kan heller være at dere har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjonen, og at det har blitt en vane for pappa å ty til sinne og strenge regler for å forsøke å kommunisere med deg.

Det kan også hende at han strever med å være forelder nå som du har blitt ungdom, og at han kjefter fordi han ikke helt vet hva han skal si eller gjøre for å få kontakt. Mange fedre kan synes det er vanskelig med tenåringsdøtre og de vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg mot dem. Kanskje de tenker at de ikke har noe å "by på" og så blir det bare krangel isteden.

Kanskje opplevde også pappa mye krangling hjemme med sine foreldre da han var ungdom? Og så har han på en måte aldri lært noe annet? Det kan jo være mange grunner, dette var bare noen tanker.

Du har forsøkt å snakke med pappa før, skriver du. Men kanskje sa du i fra da dere allerede var i en krangel, eller han allerede var sur? Det som kan funke isteden da, er å ta opp saken en gang det ikke er krangel fra før av. Når man i utgangspunktet er venner og ting er rolig er det lettere å klare å høre på hverandre.

Finner du et slikt tidspunkt så si at du savner at dere har det hyggelig sammen og du ønsker å krangle mindre. Da fokuserer du på løsninger og det du vil skal bli bra.

Du kan jo starte med å spørre pappa hva han tenker om hvordan dere har det. Da viser du at du er villig til å være med å ta ansvar og at du er interessert i hans mening. Uansett hva han svarer så kan du vise at du lytter, selv om du kanskje ikke er enig.

Videre kan du si at du opplever at det er mye surhet og sinne hjemme om dagen og at du noen ganger kan bli redd av det. Si at du kan lure på om de andre i familien din ikke liker deg og at dette er vondt for deg. Du kan si at du blir lei deg av at pappa bare sier hva du gjør galt hele tiden, og at du på grunn av alt dette har sluttet å ta med venner hjem. Det er ikke sikkert pappa forstår hvordan sinnet hans påvirker deg. Jeg håper du klarer å forklare det til han gjennom å si hva du føler når han blir sint.

Kom også med forslag til det du tenker kunne hjulpet. Ønsker du at pappa oftere spurte deg hvordan du har det eller hva du gjør og tenker på? Ønsker du annerledes husregler eller fordeling av ansvar? Ønsker du å ha mer tid alene med pappa der bare dere to gjør ting sammen? Dette er bare forslag fra meg men det kan være lurt at du tenker litt over dette på forhånd slik at du kan si hva du ønsker av løsninger til pappaen din.

Du har også lov å spørre pappa om det er spesielle grunner til at han behandler deg annerledes enn søsteren din. Det kan jo være grunner. Nå vet jeg jo ikke alderen hennes, men det kan jo også spille inn. I tillegg er det kanskje ting ved din søster som ikke du vet om, som gjør at han beskytter henne mer eller stiller mindre krav til henne enn til deg? Da kan det være greit for deg å vite om dette. Det kan være lettere å akseptere forskjellene mellom dere da. Det kan jo også hende at pappa snakker med søsteren din eller kjefter på henne når du ikke er der, og at det skjer på en annen måte enn sånn han behandler deg.

En annen ting du kan prøve er å ta initiativ til at du og pappa (evt hele familien) gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Det kan være en liten ting - men noe dere liker. Bake sammen, kjøre og kjøpe en is, spille bowling, gå på kino, se på gamle fotoalbum, se en TV-serie, etc. Når man har hatt en hyggelig stund sammen så skaper man minner, man får noe felles å snakke om, og det er vanskeligere å være sur/krangle rett etterpå.

Ellers vil jeg si til deg, at de gangene pappa biir sint og sur, så kan du jo også bare trekke deg litt unna. Jeg håper at du klarer å tenke gjennom hva f.eks venner eller andre i storfamilien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen andre mennesker i livet ditt som forstår deg og liker deg godt. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det pappa sier eller gjør som får deg til å føle deg dårlig, få være litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte og at du får til en ny samtale med pappa der han hører ordentlig på deg. Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de har tips til flere steder du kan ta kontakt om ting ikke blir bedre hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no