Faren min er sur, hva kan jeg gjøre? Jente 14 år

Hei jente 14 år!

Det høres ikke hyggelig ut at faren din er så mye sur. Det er ikke noe hyggelig å spise middag når det bare blir krangling, jeg skjønner godt at du forsøker å trekke deg litt unna.

Jeg tror det er viktig at du forteller faren din hvordan det er for deg når det blir mye krangling og han blir sur. Kanskje merker han ikke selv hvordan han, eller kranglingen i seg selv, virker på familien. Det kan jo hende at han er sliten av dette selv og.

Noen ganger kan mennesker være på litt feil spor og legge til seg vaner som ikke er trivelig for andre. Og det er typisk å tillate seg å være aller mest sur hjemme, der man slapper mest av. Men selv om dette er en forklaring så er det jo ikke OK at det fortsetter sånn. Jeg tenker det er viktig for deg at du kjenner at det er helt trygt og fint å kunne komme hjem til middag.

For å gjøre noe med problemet så trenger faren din å se seg selv utenfra og våkne opp litt, tenker jeg. For at han skal klare å høre på deg uten å bare bli mer sur av at du sier ifra, så er det lurt at du snakker med han en gang dere er venner fra før av, og det er litt tid. I tillegg til å si at du syns det er mye krangling så bør du spørre pappa hva han mener at du kan gjøre for at situasjonen hjemme skal bli bedre. Da viser du at du også er villig til å ta en del av ansvaret og det vil jeg tro gjør at han også blir mer villig til å ta sin del.

Du kan forsøke å si noe sånt som: "Pappa, i det siste syns jeg det har blitt for mye krangling mellom oss og jeg kjenner jeg blir sliten og lei meg av det. Noen ganger er det sånn at jeg ikke har så lyst til å komme hjem på grunn av at vi krangler ved middagen. Jeg skulle ønske vi kunne spist middag sammen uten at det ble så mye krangling, for jeg syns jo det er hyggelig å kunne prate rolig med dere og fortelle dere om ting fra livet mitt. Men kranglingen ødelegger. Jeg vil gjerne bidra til at det blir bedre. Hvordan tenker du at det kan bli bedre?"

Når du snakker på denne måten klager du ikke så mye på pappa, du snakker mest fra ditt eget ståsted. Du må selvsagt velge ord som er riktig for deg - men poenger er at du sier hva du føler og tenker og hva du vil skal bli annerledes. Da kritiserer du ikke pappa men fokuserer på det som kan løse problemet. Og pappa får kanskje en vekker som gjør at han skjønner at også han må endre seg. Tror du at du kan klare det?

Hvis det er vanskelig å si dette så kan du også skrive det ned i en sms eller et brev. Men hvis pappa uansett ikke hører eller det blir for vanskelig å si noe til han, så snakk gjerne med moren din. De voksne har ansvar for at det er trygt for deg hjemme. Det kan kanskje hjelpe om mamma tar en prat med pappa på vegne av deg.

Ellers, lurer jeg på: Hadde faren din og du bedre tone før? Var det noe dere gjorde sammen som dere begge likte? Du kan foreslå at dere gjør en aktivitet sammen utenfor huset, kanskje? Når man har hatt en fin stund sammen er det vanskeligere å krangle etterpå for da skaper man gode "bånd" og det varer en stund.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill. Jeg har lagt ved noen artikler under som gir flere tips - inkludert forslag til hvor man kan ta kontakt dersom man trenger støtte av andre voksne for å løse problemene hjemme. Det er fint at du skriver inn hit og vil gjøre noe for å få det bedre hjemme. Da får jeg tanker om at familien er viktig for deg, det er jo egentlig en veldig fin ting. Jeg håper du kan ha det i tankene aller mest, når du forsøker å prate med pappa. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no