Pappa er mye sur hjemme pga psyken, burde jeg gjøre noe?

Hei!

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for dere og jeg tenker at du burde gjøre noe. Hva du kan gjøre sier jeg mer om litt lenger ned i svaret. Jeg er enig med deg i at voksnes humør kan prege barn psykisk selv om det ikke går fysisk over på dem. Du skriver at pappa måtte ta en pause og jeg får inntrykk av at han har noen problemer pga psyken. Da lurer jeg på om han er psykisk syk på noe vis? Det vi vet, er at barn/ungdommer kan bli utrolig slitne av å leve sammen med psykisk syke foreldre over tid og i verste fall kan det gå ut over foreldres evne til å gi god nok omsorg. Det er derfor viktig at du sier ifra.

Det første jeg tenker at du bør gjøre er å snakke med faren din om det du føler på. Det du bør fokusere på da, er hvordan du opplever å være hjemme nå, og hva du ønsker skal bli bedre. Og så kan du håpe på at pappa skjønner alvoret og at han tar ansvar for å endre seg eller søke mer hjelp. Kanskje du kan si ifra sammen med søsteren din?

Her er noen innspill fra meg til hvordan samtalen kan bli så god som mulig:

• Jeg tenker at det første du bør gjøre er å finne et egnet tidspunkt for en prat. Det er lurt at stemningen er god og at dere ikke krangler fra før. Det er fint om pappa er i godt humør. Og det kan være lurt at du er litt forberedt og har tenkt igjennom hva du vil si.
• Si til pappa at du har noe viktig å fortelle. Si at du vil han skal høre på deg uten å avbryte. Kom deretter med konkrete eksempler på situasjoner du har opplevd der du har følt det ubehagelig, eller på en eller annen måte blitt preget av at han er sur. Fortell så mye du kan om følelsene du får da, uten å kritisere han.
• Som eksempel er det ikke så lurt å si: "du er jo bare sur hele tiden jo, jeg er så lei av det". Da kan pappa komme til å gå i forsvar og bare bli mer sur. Det er bedre å si: "pappa, når du sier (x) og gjør (x) så blir jeg faktisk redd og usikker, jeg vet ikke helt hva du mener da? Jeg lurer på hvordan det går med deg om dagen? Jeg merker at det er mer slitsomt å være hjemme nå. Jeg skulle ønske det ble litt mer som før."
• Og så bør du fortelle hvordan du skulle ønske ting kunne være istedenfor. Jo mer konkret du kan være på disse tingene og, jo bedre. Da vil pappa ha mulighet til å skjønne hva han kan gjøre for å bedre situasjonen hjemme.

Jeg håper dette er noe pappa vil ta til seg. Jeg tenker også det er viktig at du og søsteren din får en forklaring fra pappa som dere kan forstå, når det gjelder psyken hans. Hvis det er sånn at han er syk, eller strever med spesifikke ting som vil påvirke hjemmesituasjonen så må dere få beskjed og dere må få være med å finne ut av hvordan dere skal leve sammen på de premissene. Hvis det blir for vanskelig må dere også snakke om alternativene.

Har dere f.eks en forelder til, eller andre voksne som dere kan bo hos dersom tilstanden til pappa forverrer seg? Snakk med dem om situasjonen så dere ikke står alene i dette.

Du kan også kontakte noen voksne som jobber med å snakke med barn/unge i en slik situasjon. Det finnes mange alternativer:

• Helsesykepleier på skolen din
• Helsestasjon for ungdom
• Pårørendesenter for unge (hvis det er sånn at faren din er psykisk syk)
• Familievernkontoret

Sjekk ut de mulighetene nærmere ved å trykke på linkene. Alle disse stedene er gratis å få hjelp av og de er vant til å snakke med ungdommer om familieproblemer. Du trenger ikke si ifra til pappa at du tar kontakt. Det er ikke så farlig hvor du tar kontakt, men at du tar kontakt med en av dem, hvis det ikke bedrer seg.

Videre kan du også begynne å se om du kan kjenne på forhånd når pappa er på vei til å bli for sur. Hvis du merker at en krangel er på vei så kan det være en mulighet at du trekker deg litt unna - enten på rommet ditt eller at du går ut en tur. På den måten kan du kanskje unngå noen episoder med for mye surhet som utvikler seg til en slitsom situasjon.

Jeg håper noen av tipsene her var til nytte. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no