Mamma er sur hele tiden, hva gjør jeg? Føles som jeg ikke blir elsket

Hei.

Dette høres vanskelig ut! Både for deg, men også for resten av familien. Når en person hele tiden er sur så preger det jo alle rundt, og det gjør at det er lettere for andre å bli sure. Det er slitsomt å leve i en familie der stemningen alltid er dårlig.

Du forteller at mamma sin surhet kan ha med angst å gjøre. Det tror jeg du har rett i. Angst er en form for uro og redsel. Og uro og redsel er det ikke alltid så lett å uttrykke. Derfor er det vanlig at disse følelsene istedenfor kommer ut som sinne mot de man har rundt seg. Aller mest vanlig er det å bli sint hjemme med familien sin, for der er man trygg og kan slippe følelsene mer løs. Jeg tror det er noe slikt som skjer mer moren din, jeg tror ikke hun egentlig vil være sur på deg. Kanskje merker hun ikke hvordan hun påvirker deg? Det er nemlig vanskelig å tenke på andres behov når man har følelser som man strever med selv.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg syns aller først at du skal ta en ny prat med pappa om dette. Ut ifra det du skriver får jeg inntrykk av at dere har god kontakt og at han forstår deg? Fortell pappa at du blir sliten og lei deg av at mamma er så sur. Si rett ut det samme som du skriver her, at du ikke føler deg elsket av henne. Du kan be pappa om å ta en ny prat med mamma om hvordan dere har det hjemme og at du ønsker at de finner løsninger slik at stemningen skal bli bedre. Mamma og pappa har ansvar for familien og for at du får den omsorgen du trenger. Derfor er det viktig at du sier ifra. Du kan også spørre pappa om det er noe han tror at dere to kan gjøre for at ting skal bli bedre hjemme.

Du kan jo ikke kreve å få et dyr, men jeg tenker at hvis både du og pappa ønsker det så bør det være rom for at dere diskuterer det som en reell mulighet. Det er ikke OK at pappa ikke "tør" å snakke ærlig med mamma. Han er også voksen og de voksne i familien må kunne klare å snakke ordentlig sammen om både voksenproblemer og om hvordan man skal ha det i familien.

Når det gjelder deg og hvordan du skal håndtere situasjonen hjemme så håper du klarer å tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Husk at det er ikke noe galt med deg selv om mamma er sur hele tiden. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, uansett om hun har angstproblemer eller ikke. Klarer hun ikke det så må hun søke mer helsehjelp.

Dersom du klarer, neste gang moren din blir sur på en måte som du ikke liker - si rolig at du ikke liker det. Deretter kan du bare gå vekk fra situasjonen. Du kan tenke at det ikke har noe med deg å gjøre, og du kan heller finne på andre ting: være med venner, gjøre en aktivitet du liker, slappe av på rommet, snakke med pappa. Da kan du kanskje slippe at det påvirker deg mer enn det trenger? Jeg vet ikke om du har forsøkt det noen gang? Du har lov til å skjerme deg i alle fall, fra mamma sin surhet.

I tillegg går det kanskje an at du reiser litt oftere på besøk til andre familiemedlemmer, som en liten pause. Har du tanter/onkler, besteforeldre eller andre i nettverket ditt som du liker å være hos? Kanskje noen som har dyr, til og med? Dra litt oftere til dem i tiden fremover. Pauser kan hjelpe. Og kanskje er det noen av dem det også går an å snakke med om det at mamma er så sur. Det viktigste er i alle fall at du ikke går alene med å ha det så slitsomt hjemme, og at du tør å snakke med noen om det.

Og til slutt vil jeg anbefale deg å lese denne artikkelen: fordeler og ulemper med et kjæledyr. Der finner du gode argumenter du kan komme med til foreldrene dine når det gjelder det å få et dyr. Og du finner alternative løsninger når det ikke går å ha et dyr boende hjemme. Les den, så kanskje du finner en ny løsning for å be om at dere kan få et dyr.

Jeg håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no