Jeg har en far som blir fort sur. Han roper og skriker når han er sur

Jente, 13

Hei! Jeg har en far som blir fort sur av små ting, som f.eks jeg glemmer å ta ut av oppvaskmaskinen, så blir han sur. Han har alltid pleid å skrike å rope til meg når han blir sur. Når jeg var yngre og han ble sur og irritert på meg, ba ham meg å sitte i et trappetrinn i ca.25 minutter. Jeg kunne heller ikke bevege meg et trappetrinn opp eller ned uten å bli skriket til. Jeg har fått merke en gang av at han hold meg veldig hardt fast i håndleddet. Før hvis det var noe som hadde skjedd eller noe, så lå han alltid skylden på mamma selvom henne var på jobb og ikke var hjemme der problemet skjedde. Jeg må også passe på «tonen min» når pappa er sur. For et par uker siden hadde jeg og pappa en krangel om lekser, etter en stund gikk sa han til meg «Dra til helvete, ring mamma jeg bryr meg ikke om hvor du går eller hvor du er!». Jeg ble veldig lei meg etter det og tenker mye på «tonen min» når jeg snakker med pappa selvom det er samme tone jeg bruker til vanlig. Vet ikke hva jeg skal gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei. Så fint at du skriver om dette til ung.no, jeg skal prøve å gi deg noen råd.

Det høres vondt ut å være hjemme hos deg for tiden. Du forteller at pappa blir veldig fort sur og at han kan skrike og rope til deg. Du forteller om en gang han hold deg hardt i håndleddet men ellers sier du ikke noe mer om fysisk vold, men det du opplever med roping, skriking og kjefting kan kalles for psykisk vold. Det er også skadelig, for det gjør mye vondt med følelsene dine, det bare synes ikke like godt utenpå. Det virker ikke som pappa har det noe bra med seg selv, men det er ikke rettferdig at det skal gå utover deg.

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre, så her er noen forslag fra meg:

Du skriver lite om hva slags forhold du har til mamma, men jeg vil anbefale deg å snakke med henne om hvordan pappa er. Kanskje hun ikke vet hvordan pappa er når hun ikke er hjemme, eller hvordan du opplever det når han er sur.
Du kan snakke med pappa om dette dersom det er mulig uten at følelsene tar overhånd. Snakk i så fall med pappa når det er ok stemning og prøv å ikke anklage han : «Du er alltid sur», «Du bare skriker og roper» osv, men si heller noe om hvordan det er for deg «Jeg ble veldig lei meg når du skrek til meg..» eller « Jeg syns det er dumt at det skal være sånn hjemme hos oss, kanskje vi kan snakke litt om hva som kan gjøre det bedre.»
Du kan snakke med noen andre trygge voksne om hvordan du har det hjemme. Det kan være helsesykepleier, læreren din, en slektning, en familievenn eller en annen du stoler på.
Du og familien din (eventuelt du og mamma) kan ta kontakt med et familievernkontor. Det er et gratis tilbud i kommunen du bor i. De kan veilede familier så det kan bli lettere å kommunisere og snakke sammen. Der kan du snakke om hvordan du har det hjemme og du kan få hjelp til å få forklart for foreldrene dine hvordan du har det og at de kan få litt hjelp til hvordan de kan gjøre det bedre for deg.

Håper noe av dette kan være nyttig for deg og at du kan få det bedre hjemme. Lykke til.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 4.11.2022

Oppdatert: 4.11.2022