Mamma er sur på meg, det har gjentatt seg flere ganger

Hei!

Jeg kan godt forstå det dersom du ikke liker måten moren din oppfører seg på når hun blir sur. Du skriver at hun trekker seg vekk på rommet sitt, er kjempesur og kommer med "trusler" via telefonen. Dette er ikke en OK måte å oppføre seg på av en voksen. Selv om det er helt normalt i en familie å krangle og bli irritert på hverandre må man kunne snakke ordentlig sammen etterpå.

Og det er sikkert slitsomt for moren din og. Jeg tipper at hun egentlig ikke vil ha det sånn. Når du beskriver henne så får jeg tanker om at hun kanskje ikke har det helt bra med seg selv? Det er typisk at om man ikke har det bra i seg selv så klarer man ikke å se fine ting som skjer. Du forteller at moren din har mange meninger om hvordan du bør gjøre ting. Jeg lurer på - gjelder det når hun selv skal gjøre ting også - at hun aldri blir fornøyd (f.eks med trening) ? I så fall tenker jeg at moren din lever etter strenge regler som hun setter opp for seg selv og andre.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker, at du kan jo ikke endre moren din og få henne til å bli mindre sur. Hun må ville det selv. Men du kan i alle fall forsøke å si ifra til henne hvordan oppførselen hennes påvirker deg og så kan du håpe på at det vil gjøre en forskjell. Her er noen forslag til hvordan du kan si ifra:

Ofte, når man krangler med foreldre er det lett å begynne å bare kjefte mer. Kanskje kan du komme til å si ting til mamma som: "du er jo bare sur hele tiden, og uansett hva jeg gjør så er det aldri bra nok for deg!" eller "du bare går på rommet når du blir sur, og du kommer med trusler til meg på telefonen. Det er så dårlig gjort". Da snakker du om mamma sine feil og ikke om deg selv, og hun kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Gir det mening, syns du?

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler og hva du vil uten å klage på mamma, kan det være lettere for henne å forstå uten å bare bli mer sur. Det er også lurt å finne en tid å snakke med henne på når hun er i et bedre humør og har litt tid. For eksempel kan du si: "Mamma, noen ganger kan jeg føle meg mindre verdt, for det virker som du ikke er fornøyd med meg sånn jeg er. Jeg vet at jeg bør hjelpe til mer hjemme, og det har jeg tenkt til å bli bedre på. Men når du sier (x) til meg eller gjør (x) så blir jeg lei meg for da virker det som jeg ikke er bra nok for deg. Jeg skulle ønske at du snakket til meg face-to-face istedenfor på telefonen. Og jeg skulle ønske du oftere sa fine ting til meg".

Dette er bare forslag til ord/setninger du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil at mamma skal gjøre istedenfor det hun nå gjør. Og si hva du har tenkt å bli bedre på. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvordan du faktisk har det. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

I tillegg tenker jeg at du kan, så langt du klarer, bare la moren din være litt i fred med maset sitt og klagingen sin. Tenk at du tar på deg en hjelm der ord ikke trenger inn og la surheten hennes gå litt "på utsiden" av hjelmen. Du kan tenke at du ikke har noe ansvar for alt som skjer i familien. Det går an å trekke seg tilbake eller gå ut en tur dersom mamma begynner å kjefte. Husk også, at uansett hva mamma mener om hvor mye du bør trene så er dette noe du bør og kan bestemme selv. Det er sjelden motiverende å trene når vi gjør det fordi andre mennesker presser oss. Hva liker du å gjøre av aktiviteter? Finn noe som passer for deg og gjør det når det passer for deg.

Du skriver at moren din ble sur når du trente på kontoret med pappa. Har du snakket med pappa om den hendelsen i etterkant? Kanskje du en gang kan ta det opp med ham og fortelle hvordan du forstår situasjonen med mamma og høre hva han tenker, sånn generelt? Så kan dere sammen vurdere om dere skal ta en felles prat med mamma. Det kan være lettere å si ifra om dere er flere sammen.

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med moren din om hvordan du opplever henne hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke går alene med dette. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under. Lykke til.