Noen ganger kan mamma bli kjempesur, jeg blir redd

Hei!

Jeg kan godt forstå det dersom du ikke liker måten moren din oppfører seg på når hun blir sur. Eksempelet du kommer med der dere var i bilen og hun sa «jeg er så forbanna på deg og det er like før jeg kjører utfor veien med vilje», det var ikke OK, det var over grensen for hva som er greit at foreldre sier. Da skremte hun deg, jeg forstår godt at du ble redd og gråt.

Selv om det er helt normalt at foreldre og ungdommer innimellom blir sure på hverandre så har ikke voksne lov til å true eller skremme barn på en så kraftig måte som det moren din gjorde. Alle voksne kan gjøre feil, og kanskje sa moren din ordentlig unnskyld etterpå? Da tenker jeg det er OK. Men hvis ikke, hvis moren din ofte skremmer eller truer deg når hun blir sur så er det å regne som psykisk vold. 

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes gjentakende for å kontrollere, skremme, true eller skade noen. Du kan lese mer om det i denne artikkelen, og se om du kjenner deg igjen. 

Jeg tipper det er slitsomt for moren din å bli så ofte sur. Jeg tror ikke hun egentlig vil være sånn, jeg tror det heller handler om at hun ikke klarer å la være fordi hun er sliten, misfornøyd med seg selv, bekymra eller stressa for noe. Det er typisk at om man ikke har det bra inni seg selv så klarer man ikke å styre følelsesuttrykket sitt ut mot andre. Særlig når det skjer noe man tenker er dumt (f.eks. at barnet roter eller ikke har gjort lekser).

Men du kan jo ikke endre moren din og få henne til å bli mindre sur med et trylleslag. Hun må ville det selv. Det du kan gjøre, er å si ifra til henne hvordan oppførselen hennes påvirker deg og så kan du håpe på at det vil gjøre en forskjell. Her er tips til en samtale:

• Prat sammen en gang dere er venner og ting er rolig. Si at du vil snakke om noe som er vanskelig, og at du har gruet deg litt til det. Da spisser hun nok ørene og er lyttende.
• Si aller først at du er veldig glad i mamma og at du vil dere skal ha det bra. Og så sier du at du likevel noen ganger kan bli litt redd av surheten hennes. Kom med eksempler på hva hun sier/gjør som skremmer deg. For eksempel episoden i bilen. Det er viktig at hun vet at dette var noe du ble redd for og har tenkt på i etterkant, for da forstår hun mer av hvordan ting er for deg.
• Spør mamma hva dere sammen kan gjøre for å få det bedre fremover. Si konkret hva du vil at mamma skal gjøre istedenfor det hun nå gjør. Og si hva du har tenkt å bli bedre på.

Får du til en slik samtale kan det hende mamma blir "vekket" litt opp og skjønner at hun må endre oppførselen sin når hun blir sur.

I tillegg tenker jeg at du kan, så langt du klarer, bare la moren din være litt i fred når hun blir sur. Tenk at du tar på deg en hjelm der ord ikke trenger inn og la surheten hennes gå litt "på utsiden" av hjelmen. Du kan tenke at du ikke har noe ansvar for hennes humør alltid. Det går an å trekke seg tilbake eller gå ut en tur dersom mamma begynner å kjefte.

Hvis det ikke hjelper å prate med mamma og du opplever flere skremmende episoder, som den i bilen, så kan det være lurt at du snakker med en annen voksen utenom familien som har som jobb å snakke med ungdom om familieproblemer. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. Kanskje mamma også kan få noen å prate med, f.eks på familievernkontoret? De har tilbud til foreldre der også, som ofte blir sure.

Sjekk i tillegg ut denne linken, om det kunne være noe for mamma: littsint.no . Hvis det passer en dag, kan du vise henne den.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner at du blir redd noen ganger, av mammas dårlige humør. Det er hjelp å få, både for deg og ikke minst for mamma. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no