Hvordan unngå å bli fort sur og kjefte på mamma?

Hei!

Det er fint at du vil forsøke å være mindre sur og kjefte mindre på moren din. Samtidig forstår jeg jo godt at du reagerer når hun ikke hører etter hva du sier. Hvis man må mase på andre for å bli lagt merke til, så blir det både slitsomt å kommunisere og man føler seg ikke sett. Jeg vet ikke om du kjenner igjen at det blir sånn for deg når mamma aldri hører?

Du spør hvordan du skal unngå å bli fort sur og kjefte på mamma. Her er noen tips:

• Hvis du sier noe til mamma og hun ikke hører der og da, så kan du bare la det være (hvis det ikke er veldig viktig), og så bare vente litt før du sier det samme på nytt. Gå gjerne litt vekk om du kjenner at du begynner å bli sur. Det er bedre å vente litt og se om følelsene roer seg litt av seg selv, fremfor å si noe frekt som du senere angrer på, eller som gjør at mamma også blir sur. 
• Finn tidspunkter på døgnet der mamma virker å være mer oppmerksom. F.eks når dere spiser mat sammen, om dere sitter sammen i bilen eller om du inviterer henne til en god natt-klem på sengekanten. Sørg for at du har mammas oppmerksomhet (f.eks øyekontakt) før du sier noe. Du kan også starte setningen med noe sånt som: "Mamma, nå skal jeg si noe jeg har tenkt på, kan du følge med nå?" eller "passer det at jeg sier noe til deg nå?". Da kobler du henne på, og kanskje følger hun da letter med.
• Hvis hun fortsatt ikke følger med så kan det være lurt at du tar en "overordnet" prat med mamma om problemet. Si at du vet du blir lett sur, men at du mange ganger føler deg oversett og at du syns det er sårt når hun ikke følger helt med på deg sånn som du ønsker. Da sier du mest om hva du føler - du kritiserer ikke henne. Det kan hjelpe. Det er smart å prate når dere er venner, når det er rolig, og det er god tid. Da hører man bedre på hverandre. Man får lettere sagt det man vil si når man ikke er sur fra før.  
• Du kan også spørre mamma hvordan det var for henne da hun var ungdom på din alder. De fleste voksne har hatt det akkurat slik selv med sine foreldre da de var unge, som du har det nå. De kunne bli lett sure og frekke, og kommunikasjonen ble vanskeligere i tenårene. Så det er stor sannsynlighet for at mamma vil forstå deg bedre når hun husker tilbake på hvordan hun hadde det som tenåring hjemme. 
• Du kan også forklare at selv om du er sur eller frekk i stemmen så er du fortsatt glad i moren din. Du kan si at du vil jobbe med å være mindre frekk og sur. Kanskje det vil være godt for deg å få lov å si disse tingene også, da trenger du ikke få så dårlig samvittighet.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan ditt forhold til mamma er, så får meg til å tenke at du bryr deg om henne og ønsker et godt forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, dersom du vil snakke med mamma om det du føler på.

Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De kan gi deg flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no