Mamma blir alltid sur, hva skal jeg gjøre?

Hei du!

Du beskriver situasjoner som mange nok kan kjenne seg igjen i. Du opplever at mamma blir kritisk og sur over små ting, liksom alt du gjør blir galt. Du reagerer forståelig nok med å trekke deg unna og gå på rommet ditt, da blir det galt også.

Når folk som er glade i hverandre krangler på denne måten, så er det min erfaring at det ofte handler om noe annet enn for eksempel skoene i gangen.

Du skriver at mamma kan si ting som at hun kjenner seg alene og like godt kan flytte ut. Kanskje er det ikke så greit å være henne heller slik dere har det nå? Hun blir jo enda mer alene når hun er sur og kjefter, men det er det ikke sikker at hun ser selv. Noen ganger kan det være lettere å kritisere enn å si at man egentlig savner kontakt og nærhet til de man er glad i.

Mitt råd er at du tar en prat med mamma om disse tingene. Si at du vil snakke med henne om noe viktig en gang det er god stemning mellom dere. Si at du er glad i henne og at du ønsker at dere skal ha det fint sammen. Du kan også si at du skjønner at det betyr mye for henne at alle bidrar med rydding, for da kjenner ikke mamma seg så alene og tatt som en selvfølge. Så kan du også si at når hun er sur og kjefter så får du mindre lyst til å rydde og i stedet behov for å trekke deg unna henne. Det blir vondt for dere begge.

Målet må være at både du og mamma kan snakke med hverandre om hvordan dere har det og si noe om hva dere trenger uten at den andre blir sur eller trekker seg unna.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no