Mor klager og kjefter på alle, hvordan skal vi klare å bo sammen?

Hei!

Jeg skjønner at du reagerer på moren din sin oppførsel. Det er leit at hun fortsetter å kjefte så mye på dere, nå som dere har blitt såpass store. Det kan hende at måten dere har kommunisert på tidligere har gjort at kjeftingen har blitt en vane? Familiemedlemmer glir gjerne inn i gamle mønstre når de kommer sammen igjen, selv når barna har blitt voksne.

I tillegg kan det hende at moren din er sliten eller har andre problemer i livet sitt om dagen. Da er det lett å bli sur og kjeftete hjemme, rundt familiemedlemmer man er trygg på. Vet du hvordan det går med moren din? Det kan være greit å spørre henne hvordan hun har det. Hvis hun er ekstra sliten er det en lett utvei å bare lukke seg inne. Trolig tolker hun dine utsagn som at det som at du som kjefter på henne, uten å merke hvor sur/avvisende hun selv fremstår. Man mister faktisk evnen til å se hvordan man virker på andre og hva man selv gjør galt, om man er for sliten og har det vanskelig.

Du spør om dere bare skal la moren din kjefte sånn. Jeg tenker at svaret på det er nei. Det er nok lurt å ta tak i situasjonen nå som den har bygget seg opp og blitt vanskelig, særlig når det er snakk om familie du bryr deg om. Da er det verdt å ta praten. Så hvis du fortsatt planlegger å bo hjemme det neste året så er mitt råd at du investerer i en samtale med moren din, i fredstid. Altså en gang utenom at dere allerede krangler, der dere har litt god tid og det er rolig. Tips til samtalen:

• Start samtalen med å si at målet ditt er at dere finner en OK måte å leve sammen på det neste året.
• Si at du også er villig til å gjøre en innsats for at det skal gå greit og spør hva moren din ønsker av deg. Da vil hun din trolig være villig til å gjøre en innsats hun og.
• Forsøk deretter å sette ord på hva du ønsker skal være annerledes enn sånn det er nå. F.eks at dere skal snakke til hverandre på en mer respektfull måte og at mamma lar være å sammenligne dere to søstrene, fordi det er sårende for dere.
• Si at det er fint om dere klarer å fortelle hverandre når dere trenger tid alene eller har det slitsomt og er i dårlig humør. Da kan den andre få sjansen til å trekke seg litt unna og gå i et annet rom eller gå en tur ut. Det er bedre å ta litt avstand fremfor at krangelen eskalerer. Så kan dere heller snakke når ting har roet seg.
• Du bør også si at du skjønner at det kan være vanskelig for mamma å få to voksne døtre plutselig flyttende hjem igjen og at du respekterer hennes behov.

Hvis du viser at du vil samarbeide om å få dette til så kan det hende det blir lettere for moren din og. Jeg håper hun vil høre på deg.

Hvis det ikke funker med en samtale i fredstid så ville jeg nok vurdert å flytte ut fra mamma, til et annet sted i nærheten slik at dere kan fortsette i jobbene deres men ikke bo hjemme. Det er nok lettere å ha et godt forhold om dere har litt mer avstand, så kan dere heller besøke hverandre når dere har overskudd. Jeg håper i så fall det gjør relasjonen bedre.

Håper dette var til hjelp. Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no