Jeg føler meg tom innvendig, har det vanskelig hos mamma. Jente 15

Hei!

Situasjonen du beskriver høres skikkelig vanskelig ut. Du er sliten, mamma er sliten, og så blir det bare masse krangling. Jeg tror du har rett i at all kjeftingen fra mamma kommer fordi hun er sliten, frustrert og sikkert lei seg over å ikke få til den kontakten med deg som hun egentlig vil ha. Hun kjefter ikke fordi du fortjener kjeft.

Det er typisk at når foreldre har det dårlig med seg selv så tar de det ut hjemme, på barna, fordi det er barna som er tettest på og det er hjemme man kan slippe ned "guarden" dersom livet er strevsomt der ute. Jeg håper du klarer å ikke la deg selv bli alt for påvirket av det moren din sier til deg når hun kjefter. For det hun sier da, det er ikke sant. Det er ikke sant at du ødelegger henne. Hvis noe er ødelagt i hennes liv så må hun selv ta ansvar for å reparere det. Dette har hun ansvar for å gjøre av flere grunner, men særlig fordi hun fremover må klare å være en tryggere og mer ansvarlig forelder.

Det er fint at du har forsøkt å snakke med henne når ting er rolig. Det er synd at det ikke har funket, for du hadde fortjent å få en bedre dialog med moren din når du virkelig prøvde.

Du skriver at du ikke vil leve lenger når det er sånn her. Det er vondt å høre - jeg kan tenke meg at det ikke betyr at du vil dø men at du ikke orker å ha det sånn som du har det nå. Det at du skriver inn hit og vil ha tips betyr at du har håp og det gjør meg glad. Det er vanskelig å ta tak i slike situasjoner som ungdom, men jeg håper virkelig at du gir det en sjanse.

Så, hva gjør du? Jeg vil anbefale deg at du starter med to ting:

1. Tenk etter hvilke andre mennesker som du har i familien eller nettverket ditt som du kan snakke med nå, og dra til? Har du besteforeldre, tanter/onkler, andre familiemedlemmer, venner med hyggelige foreldre, en god lærer? Henvend deg til noen av disse og tør å være ærlig om at du har det tøft hjemme. Du kan til og med spørre om du kan få bo hos noen av dem for en stund, frem til ting har fått ordnet seg med mamma. Mamma må selvsagt godkjenne det ettersom hun har foreldreansvar for deg, men det går an å foreslå for henne at du tar en liten pause hjemmefra for å se om ting roer seg. Om mamma sier nei eller det av andre grunner blir vanskelig å bo hos andre - så dra i alle fall mer på besøk til andre. Både for å få snakket litt om hvordan du har det og for å få vært rundt mennesker som er bra for deg og som støtter deg.
2. Ta kontakt med noen voksne i hjelpeapparatet for å få snakket om det du føler på nå. Når du har det så vondt at du kjenner du ikke vil leve når det er som det er for deg nå, da er det utroilig viktig at du sier det til noen som kan hjelpe deg. Kanskje må noen voksne fagpersoner få hjulpet mamma litt til å forstå hvor vanskelig ting faktisk har blitt hjemme hos dere. Kanskje kan du få en fast person å snakke med om hvordan alt sammen har vært for deg - også alt hos pappa som var før. Vi mennesker er ment for å søke støtte hos hverandre og ikke gå med alt alene. Det gjelder deg og. Du må si til noen hvordan du føler det nå. Et sted å starte er helsesykepleier - enten på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer og om følelser. Kanskje kan helsesykepleier invitere til et møte med moren din sammen med deg? På denne måten kan helsesykepleier hjelpe deg å si det du vil si. Du kan også ringe til f.eks Kors på halsen eller Si det med ord. Disse stedene er vant til å snakke med ungdom som har det tøft hjemme, og de kan guide deg videre og hjelpe deg.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill, og jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra på en ordentlig måte til moren din. Det finnes muligheter til å få det bedre om du bare får sagt ifra til noen andre voksne. Skriv til oss igjen om du har flere spørmål. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no