I lov om barneverntjenester (barnevernloven) står det i § 1-1 at lovens formål er:

Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Dette betyr altså at barnevernet er der for å hjelpe deg eller andre du kjenner som har det vanskelig. Alle kommuner har hver sin barneverntjeneste, og du kan ta kontakt med barneverntjenesten der du bor. Alle kan ta kontakt. Hvis du har det vanskelig hjemme, eller er bekymret for hvordan andre har det, kan du melde i fra om dette til barneverntjenesten.

Du kan også lese om dette på Bufdir.no.

Du kan ta kontakt på flere måter

• Sende en skriftlig bekymringsmelding i posten hvor du skriver hva problemet er, hvem det gjelder (også hvis det er du selv som har det vanskelig), hvordan barneverntjenesten kan komme i kontakt med personen.
• Ringe barneverntjensten i den aktuelle kommune(se kommunens hjemmesider). Den aktuelle kommune er den kommunen barnet/ungdommen oppholder seg i. Når du ringer kan du få snakke med en som jobber i barneverntjenesten om din bekymring. Du kan få råd og tips om hva du bør gjøre. Du kan være anonym.
• Avtale tid for en samtale. Mange barneverntjenester har satt av tid til å ta i mot råd– og veiledningssamtaler. Hvis du ønsker dette, ring barneverntjenesten i kommunen din og forhør deg om dette. I slike samtaler kan du få snakket om det som bekymrer deg, og få veiledning på hva du bør gjøre videre. Du kan også ta med en person som støtte.
• Synes du det er ubehagelig å skulle ta kontakt med barnevernet på egenhånd, kan sosiallærer, helsesykepleier, rådgiver eller andre voksne hjelpe deg med dette.

 

Ikke vær redd for å ta kontakt med den lokale barneverntjenesten. Ring og fortell om problemet/bekymringen din. Fagpersonene fra barnevernet kan gi deg mange gode råd og tips om hva du kan gjøre videre. Du kan også få høre mer om barneverntjenesten og om hvordan de kan hjelpe deg eller den du er bekymret for.

Den du tar kontakt med i barnevernet har taushetsplikt, og kan ikke si videre det du sier. I enkelte tilfeller kan de bryte taushetsplikten, men da skal det være mistanke om alvorlig fare for liv og helse.

 

Hva gjør barnevernet etter at du har meldt fra?

Når barnevernet får en bekymringsmelding, skal de snarest og innen en uke vurdere om det skal iverksettes undersøkelser eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet ønsker å gå videre med bekymringsmeldingen, lages en undersøkelsessak for å finne ut mer om situasjonen til den personen som bekymringen gjelder.

I en undersøkelse snakker de ansatte i barnevernet med både foreldrene og barnet/ungdommen. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Ofte vil de også snakke med de ansatte i barnehagen eller skolen for å høre om hvordan barnet/ungdommen fungerer der. I løpet av undersøkelsen kan barneverntjenesten finne ut om familien eller ungdommen trenger hjelpetiltak. Hva slags tiltak som settes inn, kommer helt an på hva de tenker er det beste for deg eller den/de som har det vanskelig.

 

Hvordan kan barnevernet hjelpe?

Mange har et bilde av at barnevernet tar barn vekk fra foreldrene og plasserer dem i fosterhjem, institusjoner osv, og er dermed skeptiske for å ta kontakt med barnevernet. Ofte leser man om skrekkhistorier i media. Likevel er det viktig å ha i bakhodet at ofte er det bare én side av saken som kommer frem. På grunn av den strenge taushetsplikten kan ikke barnevernet kommentere enkeltsaker, og ikke uttale seg om hvorfor de gjorde som de gjorde i saken.

I mange saker er det å plassere et barn eller ungdom utenfor hjemmet, en siste løsning. Barnevernet tenker alltid først på om de kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet. Dette kan være tiltak som å gi foreldrene råd og veiledning, ha samarbeidsmøter med skolen, at barnet/ungdommen får støttekontakt osv. For mange barn og ungdommer som opplever en konfliktfylt hjemmesituasjon, kan ofte det som hjelper, være å få veiledning omkring hvordan man er mot hverandre og hvordan man snakker sammen.

 

 

Det å flytte barnet/ungdommen vekk fra foreldrene, er altså kun siste utvei. I de aller fleste tilfeller velges andre tiltak, og ungdommen skal uansett også selv få mene noe om hvilke tiltak han/hun selv tror kan hjelpe. Vær tydelig og si hvordan DU har det og hva DU tror kan hjelpe!

 

Trenger du hjelp på kvelden/natta?

Når barnevernet stenger kontoret i 15.30 tiden, så er det barnevernvakten som har åpent, og som du kan kontakte hvis du eller andre trenger hjelp. Telefonnummeret til barnevernvakta der du bor finner du som oftest på nettsidene til kommunen, eller søk på barnevernvakt.no. På dagtid kontakter du barnevernet, på kveldstid og i helger/helligdager kontakter du barnevernsvakta. På kveldstid, i helger og på helligdager kan du også ringe gratis til den landsdekkende Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer du til en av de 15 store barnevernvaktene som finnes i Norge. Alarmtelefonen er åpen når barneverntjenesten har stengt, og er døgnåpen i helger og helligdager.

Både barnevernvakten og alarmtelefonen vil ut i fra din bekymring vurdere om det er behov for akutt hjelp, gi råd og veiledning, samt formidle din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor.

Hvis du har blitt utsatt for en skremmende eller ubehagelig hendelse, eller du eller noen andre du kjenner opplever noe vanskelig hjemme – ta kontakt med barnevernvakta eller alarmtelefonen 116 111.

 

Nyttige lenker

www.barnevernet.no

www.barnevernvakt.no

www.lovdata.no

 

Av redaksjonen, ung.no