Mamma er kronisk syk og lager uhyggelig stemning hjemme, jeg mistrives

Hei!

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig for deg hjemme med moren din når hun er syk. Du bruker sterke ord, som at du har det "uhyggelig" og at du "mistrives sterkt". Det virker som at hennes sykdom preger dere alle sammen, sikkert også henne!

Det er også forståelig at det er vondt for deg å innrømme at det ikke er hyggelig når moren din er hjemme. Man vil jo ikke tenke dårlig om familien sin. Kanskje får du dårlig samvittighet av å kritisere mamma? Men jeg tenker at du har all rett til å si hvordan du har det!

Jeg tror også du har rett i mange av dine antakelser, om at mamma blir sur og kjeftete fordi hun ikke har det bra, og fordi hun føler seg ikke nyttig. Kanskje blir det ekstra synlig for henne når hun ser at dere klarer dere fint uten henne? Surhet og sinne er følelser som er tilgjengelige og lette å aktivere og vise ut, selv om det er andre følelser som ligger bak og trigger. F.eks kan det hende moren din har tanker/følelser som: "jeg er verdiløs", "jeg får det ikke til som mor", "de trenger meg ikke", "jeg har smerter i kroppen, er sliten, jeg er så lei". Og så skaper dette en slags tristhet, som gjøres om til sinne mot dere når det kommer til uttrykk. Det er ikke særlig hyggelig men det er ganske vanlig at det skjer på denne måten.

Kanskje kan det hjelpe litt for deg å forstå moren din sin væremåte som et uttrykk for hennes problemer og ikke egentlig noe som har med deg å gjøre. Det hun kommer med av surhet og kjeft er ikke noe du trenger å ta til deg. Du kan tenke at det tar på deg en hjelm og at ordene hennes ikke trenger inn. Du trenger ikke respondere på det hun sier. Det kan rett og slett hjelpe å tenke at det er sykdommen til moren din som snakker. Det som skjer sier nok lite om moren din sånn hun egentlig ønsker å være, og det sier i alle fall ikke noe om den personen du er.

Det går an å trekke seg vekk, gå ut eller på rommet, om moren din begynner å kjefte. Du kan bare si noe sånt som "jeg syns ikke det er hyggelig å bli snakket til på den måten, så jeg går bare vekk jeg" . Og så kan du forlate situasjonen. Hvis det som skjer er viktig å få snakket om senere, så vent til mamma er mer rolig og i bedre humør, og forsøk å ta opp ting igjen da.

Hvis du vil prøve å si ifra til moren din at du er sliten av all kjeftingen, så hold fokus på det du skulle ønske kunne skje istedenfor det som skjer nå. F.eks kan du si at du savner at dere to har et godt forhold, og at du skulle ønske dere kunne snakke sammen om ting som er viktig for deg. Du kan si at du savner at moren din fokuserer på det hun setter pris på ved deg og at dere gjør ting sammen som er hyggelig.

Hvis moren din har overskudd nok så kanskje du også kan foreslå at dere gjør en aktivitet sammen som dere begge liker? Om dere er aktive sammen og fokuserer på noe felles ytre, gjerne utenfor huset, så er det lettere å få gode erfaringer som binder dere sammen. Og da har dere gode minner å snakke om etterpå. Man kan lettere komme på at man liker hverandre, tross alt, når man gjør noe aktivt sammen.

Du skriver at du kunne tenke deg å flytte til pappa. Du kan du jo vurdere, du har rett til det om du ønsker det selv. Barn og ungdommer har alltid rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og foreldre har plikt til å høre på barna sine før de bestemmer hvor barna skal bo. Denne retten blir sterkere og sterkere jo eldre man blir. Fra man har fylt 12 år bestemmer barneloven at det skal legges stor vekt på hva man mener før foreldrene dine tar en avgjørelse om barnets bosituasjon. Og nå er du 17 år, da bør du få bestemme dette helt selv. Jeg forstår at det kan være praktiske utfordringer ved å flytte dersom pappa bor langt unna. Men hvis du virkelig trenger og ønsker det, så vit at du i alle fall har rett til det.

Jeg har i tillegg funnet frem en artikkel til deg som handler om det å ha to hjem og hvordan man kan løse det om man ønsker å flytte. Og en artikkel som handler om å snakke med foreldre når kommunikasjonen er låst og man krangler. Håper du vil ha nytte av å lese dem og. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no