Moren min blir sint for alt, hva skal jeg gjøre? Jente 19

Hei.

Det du forteller om høres ikke særlig hyggelig ut. Måten du beskriver moren din på gjør at jeg tenker noe ikke er helt som det skal for henne. Hun virker å streve med regulering av sine egne følelser. Det kan hende hun ikke har det bra med seg selv, og at det er derfor hun trigges så lett til sinne?

Du forteller at broren din allerede har flyttet ut. Og du er 19 år. Da er det ikke usannsynlig at også du snart er på vei ut av barndomshjemmet. Kan det være at moren din rett og slett gruer seg til en tilværelse uten barna hjemme, og så blir sinnet hennes en måte å kontrollere dere på? At hun skremmer dere til å holde dere nære henne? Noen ganger gjør voksne sånn - uten å mene det, men det bare skjer som en reaksjon på at man egentlig er sår og lei seg. Men dette er bare en tanke fra meg, jeg vet jo ikke hvordan moren din har det.

Uansett hvorfor moren din blir så mye sint, så høres det ut som at humøret hennes styrer hvordan dere andre i familien har det. Og det er jo ikke OK. Det er noe mer enn å bare "være forskjellige", slik faren din sier. Nå vet jo ikke jeg hva som skjer når moren din blir sint - om hun skriker, kjefter, truer eller krenker deg? Men det å kontrollere andres adferd med sinne kan være en form for psykisk vold. Du kan lese mer om det her og se om du kjenner igjen noe.

Det viktigste jeg vil si til deg er at det ikke er din eller noen andre sin skyld dersom det er ting i livet til moren din som gjør det vanskelig for henne å være rolig og respektfull ovenfor andre. Hun er voksen og har ansvar for sitt eget liv og for sine følelser. Hun har også ansvar for at det er trygt i familien og at man kan bli venner igjen om man krangler. Selv om du er 19 år så er du barnet hennes, og jeg mener at hun som din forelder har et større ansvar enn deg for at relasjonen mellom dere er trygg.

Du skriver at du har forsøkt å si ifra til moren din på en rolig måte. Men kanskje var det på et tidspunkt da hun allerede var sint fra før? Har dere noen rolige stunder der dere er venner? Hvis du finner et tidspunkt der moren din ikke er sint fra før av, så kan du jo forsøke å si noe til henne da.

Du kan fortelle mamma at du rett og slett blir redd og at du syns det er ubehagelig når hun blir sint. Si at det påvirker deg mer enn hun kanskje skjønner. Det er lurt at du aller mest forteller om hvordan du føler det, uten å si noe dårlig om henne.

Mennesker kan endre seg, men de må først ville det selv. Du kan jo finne litt ut av om mamma er villig til noe som helst endring dersom du spør henne hvordan hun har det. Du kan kanskje se om du finner ut hvorfor hun blir så lett sint og. Opplever hun seg selv som sint?

Hvis det kjennes greit kan du høre om det er noe du kan gjøre som vil hjelpe henne å være mer rolig. F.eks at dere laget avtaler for hverdagen dere har felles slik at det blir færre overraskelser for henne (f.eks en plan for når dere skal dra til jobb, hva som er til middag og hvem som lager den). Du kan også se om det går an å prate om det at du en dag skal flytte ut og hva moren din tenker om det. Kanskje får du tak i noe som ligger "bak" alt sinnet, som er mer viktig at dere får snakket om.

Tenk også etter om det er ting du kan like å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Foreslå det for henne. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold og gode opplevelser, kanskje blir hun mindre sint etterpå da?

MEN når det er sagt. Hvis ting ikke blir bedre så tenker jeg faktisk at du bør flytte ut. Du er myndig og over 18 år. Moren din blir kanskje sint når du sier det, men det er likevel viktig at du tar vare på deg selv og dine egne behov. Det gjør du kanskje best ved å flytte hjemmefra. Jeg håper pappa kan støtte deg i dette selv om mamma protesterer. Det kan faktisk hende at du og mamma får et bedre forhold etter hvert, om du flytter ut. Det kan være lettere å prate sammen og finne tilbake til en god tone når man ikke lenger bor oppå hverandre.

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha sinte foreldre og hva man kan gjøre. Les dem gjerne. Håper dette ga svarene du trengte, bare skriv til oss igjen hvis det er noe mer du lurer på.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no