Moren min blir ofte sint, kan hun ha en diagnose av noe slag?

Jente, 18

Hei! Barndommen har ikke vært enkel. Har en mor som lett blir sint, og lar meg ikke ha en egen mening. Hun mista feks kaffekopp i gulvet, og ble ekstremt sint, begynte å kaste ting, skrike og kalle meg masse stygt, og til og med kasta bort katten. Hun er ikke ofte sånn, men bår hun blir sint, er hun veldig ukontrollerende. Jeg som barn var kjemperedd, for hun både slo og trua med å sende meg på et barnehjem. Jeg kan lsm ikke spørre henne åssen hun har det, for da blir hun sint. Prøvde å hjelpe med kaffekoppen, men da ble hun bare mer sint. Og hun er også en velfig sjalu person, hun snakker dritt om alle rundt henne. Kan det hende hun har en diagnose av noe slag? Hun hadde blitt kjempesint om jeg foreslo psykolog. Skal kanskje flytte ut om noen måneder så med meg går det greit, men tror dette vil gjøre at jeg kutter ut kontakt. Hun bryr seg ikke om selvmordstankene mine, eller noe som helst, men om jeg sier at jeg skal flytte, blir hun også sint… pappa er død btw, så ikke noe hjelp der.

Svar

Hei!

Det du beskriver høres vondt ut. Måten moren din oppfører seg på er ikke OK. Hun er ukontrollerbar, hun truer og er sint på en måte som er langt over grensen for hva vi på ung tenker er OK. Det er ikke rart at du har vært - og kanskje fortsatt er - kjemperedd.

Jeg syns det er fint å lese at du skal flytte ut nå. Jeg håper du har et sted å flytte til som er trygt for deg. Et sted du har mennesker rundt deg som vil deg vel. For det kan være vanskelig å være helt alene om man bærer med seg så mange vonde erfaringer som du beskriver her. Husk å del det med noen. Enten en venn, et annet familiemedlem eller noen fagpersoner (f.eks fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom).

Jeg vet ikke om moren din kan ha en diagnose. Jeg kan forstå at du lurer på det, ut ifra hvordan hun oppfører seg. Men det jeg kan si, er at mange mennesker vil ha trekk man også kan finne igjen i en diagnose. For å få en diagnose skal det utredning til av helsepersonell, det mest vanlige er å gå til fastlegen sin og så henvises videre derfra. Det å kontakte fastlege er noe moren din må gjøre på egenhånd men hun virker jo ikke å være særlig villig til det?

Så det du kan gjøre enn så lenge, er å fortelle moren din hvor mye det går inn på deg at hun har så sterke følelsesutbrudd. Du kan si at du ikke føler du kan ha kontakt med henne når ting er slik de er nå og at du derfor tenker å flytte ut. Si at om hun vil ha kontakt med deg må hun først be om hjelp for å roe ned sinnet sitt. Da setter du en tydelig grense for deg selv, det tror jeg kan være lurt. Jeg håper moren din vil ta til fornuften og søke hjelp, slik at dere to forhåpentligvis kan få et bedre forhold igjen senere. Men da må hun reparere det hun har gjort og hun må ta et større ansvar for sine egne følelser enn hva hun gjør nå.

Jeg legger ved noen artikler til deg under svaret her om hvor man kan ta kontakt for å få hjelp for seg selv, og hvordan man kan takle sinte foreldre. Les dem så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 4.12.2024