Når moren min blir sint sier hun stygge ting og sier jeg fortjener det.

Hei!

Dette høres skikkelig vondt ut for deg. Å kalle barnet sitt stygge ting og så si “du fortjener det” eller “det er sant” når du er lei deg, det er ikke en god måte for en forelder å håndtere sinne på. At moren din blir sint gir henne ikke rett til å såre deg. Det er helt forståelig at du blir lei deg!

Du skriver at du har selvskadet tidligere på grunn av dette. Det betyr at ting har vært ganske alvorlig for deg. Jeg er glad for at du fant noe som hjalp deg å slutte, og at troen din har vært en støtte for deg. Samtidig fortjener du mer støtte nå! Jeg synes for eksempel det er leit at ikke pappa forstår alvoret mer når du prøver å si ifra.

Her er noen ting du kan prøve i tiden fremover:

Hold deg rolig selv om moren din blir sint. Jeg skjønner godt at du får lyst til å skrike tilbake noen ganger. Mange ville gjort det samme! Men hvis du merker at moren din er i et sånt sinne-humør der hun kaller deg ting, så tenk at da er det best å beskytte seg selv. Det er viktigere enn å få mamma til å forstå, akkurat da. Du kan f.eks si: “Jeg synes det er vanskelig å være rolig nå så jeg må gå litt for meg selv. Så kan vi heller snakke senere”. Og så kan du gå til et annet rom, eller rett og slett gå helt ut, hvis det er mulig.

Det er fint at mamma er snill og rolig utenom når hun blir sint. Kan du forsøke å ta opp tema igjen i en sånn stund, der ting er rolig? Kanskje lytter hun bedre da. Du kan også vurdere å skrive et brev til henne om dette. Ikke anklage henne, men heller skrive at du blir såra og lei deg når hun snakker nedlatende til deg. Hvis hun får lese brevet i ro og fred håper jeg hun tar det inn over seg på en bedre måte og klarer å endre noe.

Hvis mamma fortsatt ikke endrer seg så snakk med en trygg voksen utenom familien. Det er synd at ikke pappa heller ser hva som skjer. Men kan du f.eks ta en prat med andre voksne du stoler på? En besteforelder, en tante/onkel, helsesykepleier på helsestasjon for ungdom eller en ungdomsleder hvis du har det gjennom kirke/menighet? Fortell til andre voksne hva som konkret skjer. Litt det samme som du har gjort her til oss. For eksempel kan du si: “..når mamma blir sint så kaller hun meg stygge ting og sier at jeg fortjener det. Jeg har selvskadet tidligere fordi jeg hadde det så vondt..”. Dette er det viktig at noen andre vet. Kanskje den voksne du snakker med kan ta en prat med mamma. Foreldre hører noen ganger mer etter i alvoret, dersom en annen voksen sier ifra. Dette er ikke å sladre, det er en måte å beskytte seg selv på.

Tenk også ut en plan for de verste stundene. Hvem kan du sende melding til? Har du venner du kan dra til? Hva hjelper deg å komme gjennom uten å skade deg selv?

Husk at om det blir for vanskelig eller du blir skikkelig redd eller føler deg helt alene, så kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Der jobber det erfarne voksne som er vant til å prate med barn om familieproblemer. De hjelper deg der og da.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Jeg synes det er fint at du reagerer når ting hjemme ikke er OK. Det er en bra måte å kjenne på grensene sine på. Jeg håper ting kan bli bedre snart. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Trenger du noen å snakke med?