Er det greit av moren min å kalle meg r-ordet og tilbakestående?

Hei!

Det er ikke greit av foreldre å kalle barna sine stygge ting, som f.eks "tilbakestående". Jeg vet ikke hvilket ord du refererer til når du skriver "r-ordet", men hvis det er et nedlatende ord så er det ikke OK det heller. Det er i det hele tatt ikke hyggelig å kalle andre for ting, det er bedre å si hva man ikke likte at noen gjorde eller at man ikke likte det som skjedde.

Alle kan vi gjøre feil innimellom, som å ved et uhell ødelegge noe mat, eller lignende. Dette er små, ubetydelige ting som skjer ofte, med de fleste. Jeg tipper dette har skjedd med moren din og opp igjennom og. Men å gjøre noe dumt er ikke det samme som å være dum. Og du er ikke en dårlig unge!

Jeg tror du har rett i at det kan være en sammenheng mellom ADHD og stress - og det å "plumpe ut" med å si noe man ikke egentlig mener. Har man ADHD for eksempel, så sier og gjør man noen ganger ting uten å helt mene det, man tenker seg ikke alltid om. Og er man lett sliten, kan ting som egentlig er stress inni en person, tyte ut som kritikk mot andre. Og gjerne den man er nærmest, som f.eks barna.

Samtidig er det jo ikke greit at det fortsetter som dette. Hvis moren din har problemer som gjør det vanskelig for henne å være en trygg nok forelder for deg, så må hun søke hjelp og veiledning for å klare det bedre. Hun kan f.eks gå inn på nettsiden til ADHD-Norge og se om de har kurs eller grupper hun kan delta på, eller hun kan gå til fastlegen sin. Men dette er opp til moren din. Du kan spørre om hun kan tenke seg det.

Du er jo også pårørende til en med ADHD. Da kan du ha behov for å prate med noen og, for din egen del, om hvordan det er å leve med en forelder med en psykisk vanske. Kan du f.eks kontakte PiO-ung (et pårørendesenter til de som har foreldre med psykiske vansker) og snakke litt med dem? Det tror jeg kunne vært fint. De har mange ulike tilbud.

Hvis mamma fortsetter å kritisere deg på måter som gjør at du føler deg dårlig, så bør du si ifra til en annen voksen du kjenner i nettverket ditt som er trygg for deg. Et annet familiemedlem eller f.eks helsesykepleier på skolen din. Du kan fortelle noe av det samme som du har fortalt her - at mamma kan si nedlatende ting til deg og at det er vanskelig hjemme. Kanskje den voksne du snakker med kan ta en prat med mamma sammen med deg eller for deg, og at det vil hjelpe litt? Jeg tenker at mamma trenger å forstå hvordan det hun sier til deg påvirker deg. Det er ikke sikkert hun forstår det helt nå.

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt som har flere tips til steder du kan ta kontakt. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no