Hvordan vite om det er "tenåringproblemer" eller om moren min er problemet?

Hei!

Jeg forstår at du reagerer på situasjonen, det er bra du reagerer! For når du kjenner at du over tid begynner å bli stresset og urolig hjemme, så er det noe som ikke er helt bra og da er det lurt å ta grep.

Du spør hvordan man kan vite om det som skjer mellom deg og moren din er "vanlige" tenåringsproblemer eller om dette er noe mer, som ligger hos henne. Det er et godt spørsmål, for ofte i ungdomsfamilier så er det som oftest litt av begge.

• Du har så klart endret deg og blir trolig lettere følsom og irritert på moren din nå som ungdom. Dette er helt naturlig og riktig, som en del av prosessen med å løsrive seg. Det du beskriver med å ikke tåle å være i samme rom, er veldig typisk følelse i din alder og noe mange ungdommer garantert kan kjenne igjen. Så hvis du kjenner på dette, vit at det er en del av vanlige tenåringsproblemer.
• Men i tillegg tenker jeg at det du beskriver handler om noe hos moren din, for det er jo ikke OK å være nedlatende og sint hele tiden mot barnet sitt. En måte du kan vite om det er "noe mer", er f.eks om moren din kaller deg stygge, nedlatende ting eller blir så sint at du blir skremt. Bruker hun høy stemme eller kommer brått mot deg? Er hun fysisk? Sånne ting er over grensen. Du kan lese i denne teksten om hvilke ting vi mener er over grensen for hva foreldre bør gjøre og ikke. Se om du kjenner igjen noe.
• Hvis moren din er mye sint og nedlatende er hun kanskje ekstra stressa eller sliten for tiden? Kanskje hun syns det er vanskelig å være tenåringsforelder, og så "tar hun det ut" ved å klage på eller kontrollere deg?

Så aller mest er det jo moren din som bør endre på ting, tenker jeg. Hun er ansvarlig som voksen og har dermed det største ansvaret for at dere to har et OK forhold nå, tross i at det er normalt med mer irritasjon og å ikke orke å være like mye sammen som før.

Du spør hvor du kan søke hjelp. Hvis du ønsker å prate med noen som kan mye om familieproblemer men bor langt unna hjelpetjenester, så går det også an å ringe/chatte. Det kan fungere bra det og. Eksempler på steder du kan ta kontakt da, er kors på halsen eller si det med ord. Dette er hjelpetelefoner som er gratis og den du snakker med kan komme med råd til deg, basert på hva du forteller. Da kan du jo også fortelle litt mer om deg og mamma, enn hva det er plass til i tekst her til oss.

Ellers, tenker jeg det beste hadde vært om moren din søkte hjelp, for det finnes tilbud selv om man må reise litt. Et sted hun kan få veiledning er ved det nærmeste familievernkontoret til der dere bor. De som jobber der er proffe på å hjelpe ungdomsfamilier som har fått utfordringer. Du og moren din kan gå dit og snakke sammen, hun kan få veiledning alene og du kan snakke med dem alene. Sjekk mer i linken om hvor ditt nærmeste kontor er og hva som skjer når man er der.

Du kan jo snakke med moren din om at du syns dere har det tøft nå og at du vil gjøre noe med det. Det er en moden og fin ting å si, da viser du at du tar forholdet deres på alvor og at du bryr deg! Foreslå gjerne at dere tar kontakt med familievernkontoret. Du kan kontakte familievernkontoret på egenhånd også. Og selv om det er langt til nærmeste helsestasjon for ungdom så kan det være verdt å ta turen. Alle unge har rett på hjelp derfra!

Håper dette ga deg noen svar og at ting hjemme blir bedre snart. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no