Lillebror blir lett sint, det er vanskelig å hjelpe. Hva gjør vi?

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at du virker som en omsorgsfull søster som bryr deg masse om familien din. Det er fint at du vil forsøke å hjelpe lillebror for at dere skal få det litt bedre. Det må være slitsomt for alle med så mye kjeft og sinne som det er nå. Det er ikke rart du er fortvila.

Dine beskrivelser av lillebror får meg til å tenke at han er både redd og stresset inni seg. Folk som blir veldig redde (hvis de f.eks skader seg) blir gjerne fort sinte uten at de klarer å styre følelsene som kommer ut mot andre. Det er som om de mister fornuftige tanker og bare vil beskytte seg fra det de tror er farlig. Og når man vil beskytte seg er sinne en lett følelse å bruke. Det er også vanlig at barn blir sinte på familien sin dersom ting er vanskelig andre steder i livet, f.eks på skolen eller med venner.

Med tanke på alderen til lillebror så kan det jo også være at han er på vei inn i puberteten? Mange unge blir mer følsomme og sinte da. Man mister litt kontroll over følelsene når man kommer i puberteten, og særlig gutter får mer sinne i seg pga. et hormon som heter testosteron. Noen merker mye til denne endringen og blir veldig mye sinte, andre ikke. Du kan lese mer her om hva som skjer med gutter på vei inn i puberteten og se om du kjenner igjen noe med tanke på lillebror.

Du spør hva dere kan gjøre. Jeg tenker at du aller først kan snakke med foreldrene dine og fortelle dem hvordan du opplever lillebror og at du er bekymra og fortvila. Det er lurt å snakke med dem når lillebroren din ikke er der. Helst på et tidspunkt der det er rolig og dere har litt tid. Kom med konkrete eksempler på situasjoner du ikke liker. Du kan si at du ønsker at det skal bli en endring.

Spør også foreldrene dine hva de tenker om situasjonen. Du skriver her at ingen av dere vet hva det er som gjør han så sint, men det kan jo tenkes at foreldrene dine har noe informasjon om broren din som bare de som voksne vet. Dette kunne det vært greit for deg også å få vite, tenker jeg, så involvert som du høres ut til å være. Jo mer du vet, jo lettere vil det være for deg å godta fremtidige vanskelige situasjoner. Da kan du jo faktisk også bare trekke deg litt unna når det skjer, og tenke at det ikke angår deg, at dette hovedsakelig er foreldrene dine sitt ansvar å ordne opp i.

Men hvis ingen av dere skjønner noe av det som skjer og ting bare blir verre for broren din, tenker jeg at foreldrene dine bør be om en samtale med noen i hjelpeapparatet for å vurdere hva som kan gjøres. Det kan være helsesykepleier/lærer på skolen hans. Det kan også være fastlegen, som kan vurdere en henvisning til BUP. Dere som familie kan også få samtaler på et familievernkontor. Du kan lese mer om hvordan de ulike hjelperne arbeider og hva som skjer om dere kontakter dem, i linkene.

I tillegg kan du forsøke å være sammen med broren din utenom episodene som ender med sinne. Bare som "søster". For ingen er jo sinte hele tiden. Finn en tid der han virker å være i godt humør og vis at du vil ha kontakt. Du og han er jo litt allierte, ved at dere begge vet hvordan det er å ha akkurat deres foreldre. Kanskje du kan spørre han hvordan det går med han om dagen, og si at du skjønner at det er vanskelig for han noen ganger. Det kan hende det er godt for han å få litt støtte av deg Kanskje kan han prate litt med deg.

Det er strevsomt for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i bli så sint og ha det vondt. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for at ting skal fikse seg i familien. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med broren din er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av det som skjer rundt han, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det.

Hvis du kjenner at du trenger å prate med noen for din egen del om hvordan det er å være deg i familien, så syns jeg du skal ta kontakt med f.eks helsestasjon for ungdom. Der jobber det både psykologer og helsesykepleiere og de er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. De har taushetsplikt og det er også gratis å gå dit. Sjekk denne linken for å finne din nærmeste ungdomshelsestasjon.

Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og det å snakke om vanskelige ting. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no