Hvordan få lillebror til å slutte å snakke høyt? Jente 15

Hei!

Jeg skjønner at lillebror sitt sinne og den høye stemmen hans er slitsom for deg. Det er jo vanlig at søsken irriterer hverandre, men når jeg leser det du skriver skjønner jeg at situasjonen hos dere er ekstra spesiell og at det nå har blitt alt for mye for deg.

Dette har pågått lenge, skriver du. Over 4 år. I tillegg er jo du midt i ungdomstiden og har kanskje mindre til overs for de andre i familien? Det er nemlig veldig vanlig å ikke like familien sin så godt når man blir ungdom. Kanskje merker broren din at det er vanskeligere å få oppmerksomheten din nå, hvis du bryr deg litt mindre om han enn før, og så gjør han alt han kan for å få den, gjennom å irritere. Søsken kjenner hverandre jo godt og vet akkurat hva som kan irritere den andre.

Du skriver også at du har det dårlig med deg selv, både med skolen og hos besteforeldre. Det er gjerne sånn at når man får mange vanskelige følelser inni seg selv, så kan man oppfatte andre annerledes enn man gjør når man selv har det bra. Man er gjerne litt ekstra sensitiv når man er på sitt eget bristepunkt. Kan du kjenne deg igjen i det?

Uansett tenker jeg at du må gjøre noe for å få det bedre nå. Vet foreldrene dine hvor fortvilet du er? Hvis de ikke skjønner det av seg selv så må du si det. Snakk helst med dem en gang dere har det rolig, og lillebror ikke er der. Du må rett og slett fortelle at det har blitt så ille nå at du kan kjenne at du får lyst til å ikke leve mer. Du er også barnet deres og de må ta deg på alvor selv om de har et stort ansvar for broren din. Tenk etter hva som kunne hjelpe for deg å få det litt bedre, og foreslå det. Er det f.eks andre steder du kunne bodd fremfor besteforeldrene dine? Kunne lillebror innimellom vært andre steder, slik at dere fikk litt pause? Kan foreldrene dine snakke med lillebror for deg og forklare han alvoret, og be han roe ned den høye stemmen?

Ellers tenker jeg at det kanskje kunne hjelpe om du og foreldrene dine kunne være litt sammen utenom huset, bare du og de (eller en av dem)? Det kan hjelpe å få litt tid alene uten at den som er syk/skadet er med.

Hvis broren din får hjelp/behandling for hjerneskaden fortsatt så tenker jeg i tillegg at dere bør be om en samtale der han får hjelp, og at dere alle sammen deltar. Hvis han ikke er i behandling, så kan dere få hjelp ved et familievernkontor nærme der dere bor, på samme måte. Tror du det kunne være noe? 

Du er pårørende til en som har en skade og du har som rett til å få fremsagt dine behov og for å få informasjon og samtale om hva du kan forvente og ikke av han og av foreldrene dine. Du kan blant annet sjekke ut siden til unge pårørende, der kan du møte andre i samme situasjon og du kan få masse nyttig informasjon om det å være søsken til en som har en skade.

Ellers, tenker jeg jo også at neste gang broren din snakker høyt eller blir sint så kan du rett og slett bare forlate situasjonen uten å si noe. Det kan hende at det "vekker" broren din litt opp at du faktisk bare trekker deg tilbake uten å kritisere eller kjefte. Da er du en god rollemodell ved å vise at man kan forholde seg rolig.

Jeg lurer også på om det er stunder mellom deg og broren din som er fine? Ingen er jo irriterende hele tiden. Hvilke ting har dere gjort tidligere som har vært morsomme og fine? Er det noe av dette lillebroren din klarer, selv om han har en hjerneskade? Hvis du vil så kan du ta initiativ til å finne på noe hyggelig med broren din (og evt resten av familien) en dag. Det er lettere å ta hensyn til hverandre etter at man har hatt en hyggelig stund sammen.

Dette ble et langt svar! Jeg håper du kan bruke noe av det. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som har flere tips til hva du kan gjøre for å bedre forholdet til broren din. Les dem gjerne og så håper jeg du finner en god måte å få sagt ifra på, både til han og til foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no