Broren min er sur, kjefter og skriker. Jeg hater å være hjemme.

Hei!

Dette høres ikke noe greit ut. Du forteller at broren din kjefter, blir rød i ansiktet, får blodårer som synes og skriker av full hals mot deg. Når han blir så sint som det, så skjønner jeg virkelig at du blir både stresset, og kanskje også redd? Det er naturlig at du da vil bort fra det.

Når jeg leser dine ord, tenker jeg at foreldrene dine må gjøre mer enn hva de klarer å gjøre nå. De kan ikke la broren din bli så sint på deg eller dem, igjen og igjen. Det ødelegger forholdet i mellom dere på sikt. Og jeg tror ikke broren din har det noe bra med dette heller. Jeg tror han har det vanskelig inni seg. Han er kanskje på vei inn i puberteten og da kan man jo naturlig få mer sinne, men at han skriker og kjefter så mye som det du forteller, det er over grensen. Voldsomt sinne er gjerne et tegn på at noe annet er vanskelig, som man ikke får til å uttrykke på en bedre måte. Det er som at sinne legger seg oppå den egentlige følelsen (f.eks at man har det dårlig på skolen eller med venner). Så kanskje trenger også broren din noe hjelp? Men dette er opp til foreldrene dine å finne mer ut av.

Så hva gjør du?

Det første jeg vil råde deg til å snakke med foreldrene dine en gang dere er alene og broren din ikke er der. Det er viktig at de er klar over hvor mye det som skjer med broren din påvirker deg. Jeg tenker du må bruke ord som at "du blir redd" og at du "kjenner du ikke vil være hjemme". Fortell dem på hvilke måter det går ut over helsa di. Dette er de nødt til å ta på alvor. Du kan spørre om dere sammen kan lage en plan for hvordan de skal oppføre seg neste gang han blir sint.

Dersom de ikke opplever at noe bedrer seg selv om de snakker med broren din så må de som voksne søke hjelp utenfra for å klare å håndtere situasjonen bedre. Det kan f.eks være ved et familievernkontor eller i lokalt familieteam i kommunen dere bor i.

I tillegg tenker jeg at du må passe på deg selv. Så neste gang broren din begynner å skrike mot deg kan det være best om du forlate rommet og gir ham tid til å roe seg ned. Så lenge du er rolig så er det mindre sjanse for at situasjonen vil eskalere. Jo roligere du er, jo bedre rollemodell er du også ovenfor broren din. Forhåpentligvis blir også han roligere av at du tar det på denne måten. Slik kan du faktisk hjelpe ham med å få tilbake kontroll.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler under svaret her som kan være nyttige for deg å lese. De handler om søskenkrangel og om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Jeg håper du og din familie får det bedre!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no