Redd for pappas reaksjon etter at jeg skulket skolen.

Jente, 13

Hei, jeg skulka skolen I nesten 1 timer og jeg vet at det ikke er bra men, jeg gikk til butikken og noen som får kjenner har tydeligvis filmet meg og sendt til han og skrever "er ikke ____ på skolen?" og jeg er litt redd for at han kommer til å bli jwl sur og jeg er vant til at han blir sur men jeg blir da jwl redd også. Han blir ikke voldelig liksom men han begynner å skrike på meg og sånn da. Og jeg er også redd for at han har pratet med venninna mi sine foreldre, han kjenner jo ikke de engang. Men han sa at hvis jeg gjorde noe jeg ikke fikk lov til en gang til så tar han TVen min, han tar nettet i over en uke og ja, han blir bare jwl streng da. Jeg vil bare ikke få mere kjeft en nødvendig egt. (Og hvis du må kontakte noen ikke gjør det, jeg vil ikke at noen egt skal bli blandet inn jeg vil bare vite hva dere synes)

Hei

Tusen takk for at du deler med oss på Ung.no!

Jeg forstår godt at du blir redd for reaksjonen til faren din når du vet at han kommer til å bli ordentlig sur. Dette spesielt når du allerede vet av erfaring at det betyr skriking og strenge konsekvenser. Denne uroen kan sikkert føles ekstra sterk når du egentlig bare venter på hva som skal skje.

Du skriver selv at du vet det ikke var greit å skulke, og det er bra at du ser det. Kan du komme situasjonen i forkjøpet og fortelle ham hva som skjedde, helst på et tidspunkt der dere har litt ro? Å ta initiativet selv, og si noe som at du skulket en time og at du vet det var feil, kan gjøre det litt lettere å stå i samtalen, fordi han da ser at du tar ansvar selv, istedenfor at han konfronterer deg med en video han har fått sendt.

Dersom du ikke tenker at dette er lurt, fordi du uansett er så urolig for hvordan han reagerer, lurer jeg på om du kan si det til ham, at du er redd for å fortelle ham ting fordi du føler han kan bli så sint? Eller om du kan snakke med mamma om det?

Du beskriver at det er en sterk redsel du kjenner på, og det er i seg selv ugreit, helt uavhengig av at du skulket. Du spør hva du kan gjøre: du kan gjerne ta initiativ til en samtale, helst på et tidspunkt når pappa er rolig og ikke er sint fra før. Du kan si til ham at du vil snakke om noe som er litt vanskelig å si, men at det er viktig for deg at han hører det. Fortell så pappa hvordan det oppleves for deg når han skriker og blir veldig sint, uten å klage eller kjefte på ham, bare si hvilke følelser du får, for eksempel at du blir lei deg og redd, og at du syns det er ubehagelig å være i rommet når han hever stemmen. Du beskriver det faktisk på en sterk og forståelig måte her, og du kan eventuelt skrive det ned i et brev til ham, om det blir for vanskelig å si direkte.

Husk at det er ikke din feil at faren din skriker når han blir sur, selv om du har gjort noe som var feil. Sinne er hans reaksjon, og det er ikke rart at du føler deg utrygg eller redd for det.

Dersom denne eller andre situasjoner gjør deg engstelig er det viktig at du sier fra til noen du kan stole på om dette. Om det er vanskelig å si fra til andre om det hjemme er dette også noe du kan snakke med helsesykepleier på skolen om eller oppsøke helsestasjon for ungdom på hjemstedet ditt for en samtale.

Håper disse refleksjonene var til hjelp for deg.

Med ønske om alt godt til deg.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 17.6.2026