Lillesøster blir veldig fort sint, hva skal jeg gjøre?

Hei!

Det er slitsomt med småsøsken, særlig når det blir sånn som med lillesøsteren din. Hun truer deg med vold og hun skriker. Det er ikke rart du reagerer på det, det er jo ikke OK at hun holder på sånn.

Dine beskrivelser av lillesøsteren din får meg til å tenke at hun ikke har det helt bra inni seg. Det er vanlig at barn blir sinte på familien sin dersom ting er vanskelig andre steder i livet, f.eks på skolen eller med venner. Jeg vet ikke om lillesøsteren din kan ha det vanskelig på noe vis, kan det tenkes tror du?

Jeg lurer også på om lillesøster sitt sinne er noe som har kommet nå i det siste? Eller har det alltid vært sånn med henne? Hvis det startet for ikke så lenge siden så kan det hende hun er på vei inn i puberteten. Noen starter tidlig med det, allerede i 11-12-års alderen. I puberteten er det vanlig å være mer sint og få mer sterke følelser. Du kan lese mer her om hva som skjer på vei inn i puberteten og se om du kjenner igjen noe med tanke på lillesøster.

Du kan jo bare la henne være mer i fred i så fall, og trøste deg med at det nok vil roe seg litt etter hvert som hun blir eldre. Og når det kommer en ny situasjon har du lov å si til henne "dette liker jeg ikke" (eller lignende) og så bare gå din vei. F.eks på rommet ditt, eller ut. Det er fint at ikke du blir like sint tilbake, da er du en god rollemodell og lillesøster ser at det kan finnes andre måter å reagere på enn å skrike eller true. Du trenger ikke ta ansvar for at hun blir så sint, det må foreldrene dine gjøre selv om de er slitne.

Du lurer på hva du skal gjøre. Jeg tenker at du aller først kan snakke med foreldrene dine og fortelle dem hvordan du opplever lillesøster, og at du syns situasjonen er uvant og vanskelig. Vet de hvordan dette er for deg? Hvis de ikke vet det må du si det. Det er lurt å snakke med dem når lillesøsteren din ikke er der. Helst på et tidspunkt der det er rolig og dere har litt tid. Kom med konkrete eksempler på situasjoner du ikke liker, som f.eks at hun truer med å banke deg opp eller at hun skriker. Du kan si at du ønsker at det skal bli en endring.

Spør også foreldrene dine hva de tenker om situasjonen. De er slitne, skriver du. Du kan si at du syns du ser det. Det kan jo tenkes at foreldrene dine har noen tanker om hva som skjer og at de har noe informasjon om lillesøsteren din som kan forklare hvorfor hun er som hun er. Det kunne det vært greit for deg også å få vite, ettersom det også går ut over deg. Jo mer du vet, jo lettere vil det være for deg å godta fremtidige vanskelige situasjoner.

Da kan du lettere også bare trekke deg litt unna når hun sier noe stygt, og tenke at det ikke angår deg, at dette hovedsakelig er foreldrene dine sitt ansvar å ordne opp i. For, det er det! Det er de som er voksne.

Men hvis ting bare blir verre og søsteren din fortsetter å være sint og true, så bør foreldrene dine be om en samtale med noen i hjelpeapparatet for å vurdere hva som kan gjøres. Det kan være helsesykepleier/lærer på skolen til lillesøster. Det kan også være fastlegen, som kan vurdere en henvisning til BUP. Dere som familie kan også få samtaler på et familievernkontor. Du kan lese mer om hvordan de ulike hjelperne arbeider og hva som skjer om dere kontakter dem, i linkene.

I tillegg kan du forsøke å være sammen med lillesøsteren din utenom episodene som ender med sinne. For ingen er jo sinte hele tiden. Finn en tid der hun virker å være i godt humør og vis at du vil ha kontakt. Du og hun er jo litt allierte, ved at dere begge vet hvordan det er å ha akkurat deres foreldre. Kanskje du kan spørre hvordan det går med henne om dagen, og si at du skjønner at det er vanskelig noen ganger. Det kan hende hun blir glad for at du bryr deg.

Dere kan jo også se om dere kan finne på noe sammen. Se på gamle album, se noe på TV sammen, spille et spill eller gjøre noe annet lite men hyggelig. Etter at dere har hatt en fin stund sammen er det kanskje lettere for lillesøster å være hyggelig mot deg.

Det er strevsomt for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt når en man er glad i innerst inne ikke er grei mot en. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for at ting skal fikse seg i familien. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med lillesøster er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av det som skjer rundt henne, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det.

For eksempel må de klare å skjerme deg fra at hun truer eller skriker mot deg. Da må du få lov til å gå vekk og de må håndtere det som skjer.

Hvis du kjenner at du trenger å prate med noen for din egen del om hvordan det er å være deg i familien, så syns jeg du skal ta kontakt med f.eks helsestasjon for ungdom. De som jobber der er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. De har taushetsplikt og det er også gratis å gå dit. Sjekk denne linken for å finne din nærmeste ungdomshelsestasjon.

Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og om søskenkrangel. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no