Lillesøster på 11 år skriker og sier stygge ting
Jente, 15
Hei! Jeg er 15 år og har en lillesøster på 11 år. Jeg prøver mitt beste å alltid høre på mamma og pappa spesielt siden søsteren min ikke gjør det. Hun gjør nesten akkurat som hun vil, og skriker og bare sier stygge ting til spesielt moren min. Jeg synes veldig synd på foreldrene mine og vet selv hvor stygge ting hun kan si. Mamma sliter med ulike muskelsykdommer som gjør at hun er hjemmeværende og søsteren min bryr seg ikke om det. Hun er frekk og sier at mamma bare er hjemme fordi hun ikke gidder å arbeide og hører aldri på mamma. Mamma sier ting til hun minst 10 ganger før hun gjør det. Jeg prøver å hjelpe til ved å minne henne på det også men ingenting funker. Hun er opp og ned med humøret hele tiden, og det er ikke bare når hun har mensen, det er hele tiden. Hun er ekstremt slem mot foreldrene mine. Selv om hun er 11 vet hun godt hva de ordene hun sier betyr, og vet at de sårer. Hele familien min er ødelagt føler jeg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
Svar
Hei!
Jeg forstår godt at du blir bekymra for familien din. Du har en mamma som er syk og du har en lillesøster som oppfører seg på en måte som gjør det vanskelig for dere alle. Jeg kan tenke meg at dette stjeler mye av din energi om dagen. Jeg føler med deg<3
Det er jo normalt at småsøsken blir irriterte og sinte av og til, men hvis man skriker og er ekstremt slem så andre blir såra eller skremt så er det ikke OK. Jeg skjønner at du vil gjøre noe med problemet.
Her er noen tanker jeg får når jeg leser det du skriver:
- Jeg lurer på om det kan være noen andre følelser inni din lillesøster enn de som synes utenpå henne. Selv om hun forstår at det hun sier er slemt så spørs det om hun klarer å sette ordentlig ord på alt hun føler inni seg. Kanskje hun egentlig er bekymret eller lei seg fordi mamma er syk og ikke kan jobbe? Kanskje er det andre ting som er vanskelig i livet hennes, med venner eller på skolen? Man kan forstå barn/ungdommer på den måten at de ikke er slemme eller mener noe vondt, men at de gjør slemme ting for å si ifra om at de ikke har det bra eller ikke blir forstått.
- Du skriver at søsteren din har fått mensen. Da har hun nok kommet tidlig i puberteten. Noen jenter kommer i puberteten allerede i 9-11-års alder. Da kan følelsene svinge veldig, og det er normalt å bli mye sint og generelt oppleve mye sterke følelser, som kommer helt ut av det blå. Det er fordi hjernen er i full endring og følelsene går som en berg-og dalbane. Og da "tar man det ut" på de nærmeste, de man er trygg på, nemlig søsken og foreldre.
Så hva kan hjelpe?
- Jeg tror det som kan hjelpe lillesøster er om dere andre er rolige når hun blir sint og skriker. Klarer foreldrene dine å være rolige selv om lillesøster ikke er det? Jeg håper det.
- Du har vel også behov for å skjerme deg til tider? Det har du lov til. Det lureste å gjøre når lillesøster begynner å skrike eller bli slem, at du bare går vekk fra situasjonen. Du har lov til å gå ettersom du ikke er voksen med et oppdragelsesansvar. Så kan du heller snakke med lillesøsteren din når hun har roet seg ned. Du kan f.eks spørre: "hvordan går det nå? jeg skjønte at ting ble vanskelig istad? vil du snakke om det?" Da er du en god rollemodell for lillesøster og hun ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å bli sint og skrike.
- Tenk etter om det har vært noen ganger før der du og lillesøster har hatt det fint. Hva gjorde dere i så fall da? Kan dere gjøre mer av det? Hun ser nok opp til deg som storesøster selv om hun ikke viser det. Det kan bety mye for henne at du ser noe mer enn bare den sinte søsteren som alltid lager bråk.
- Kanskje blir hun mindre sint bare av at du spør om dere skal finne på noe sammen? Tips: se i gamle fotoalbum fra dere var små, lage mat, gå og kjøpe en is, tegne eller lage en kreativ ting, bake kake, dra i svømmehallen, besøke en slektning (besteforelder eller lignende), gå tur med en hund, hjelpe med lekser. Eller noe helt annet. Bruk kreativiteten! Flere tips til aktiviteter finner du også her. Hvis man gjør aktiviteter sammen er det litt vanskeligere å være sint på hverandre etterpå, for da styrker man relasjonen og blir minnet på at man liker hverandre, tross alt.
- Når jeg leser dine ord tenker jeg at du er en jente som tar mye ansvar. Det er fint at du bryr deg om familien din. Men samtidig håper jeg ikke at du sliter deg helt ut, du er jo også en ungdom som skal få leve ditt eget liv. Det er aller mest de voksne som skal ta ansvar for både oppdragelse, stemning og eventuelt å søke hjelp til de barna som trenger det. Og det høres ut som at din søster trenger hjelp fra noen utenom familien rett og slett. Du kan tipse foreldrene dine om å sjekke ut denne fine nettsiden her: foreldrehverdag.no/. Der finnes det mange gode tips til hvordan man kan håndtere barn som er mye sinte eller slår, og hvor man evt kan søke hjelp om det ikke går over.
Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du ber om råd når ting er vanskelig hjemme. Jeg håper dere alle, også lillesøsteren din, får det bedre hjemme snart. Under her finner du noen tekster med flere tips til hva du kan gjøre når du har søsken det er vanskelig å forholde seg til. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 21.2.2025
Oppdatert: 21.2.2025
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
