Lillebroren min er sykt irriterende, han slår, sparker og klyper

Jente, 14

Lillebroren min er sykt irriterende han slår og sparker og klyper han har sykt sinne problemer og han snitcher på hver minste ting jeg gjør og da bynte jeg å gjøre det tilbake også har jeg fortalt ham noen av mine hemmeligheter og han truer med å si det til foreldrene mine han skriker at han hater meg og gleder seg til jeg dør og sier mye stygt som sårere skikkelig og vi har fått litt problemer i familien som har vært litt vanskelig for meg å jeg har tatt det litt tungt jeg vet at jeg kankje var litt skada som liten og utnyttet ham for jeg ikke orka å gjøre ting men jeg har aldrig slått ham eller no sånt bare sagt at han skal gi meg fjernkontrollen og sånt han burde kankje gå til psykolog Han sier han ikke vet hva som skjer men jeg vet ikke en gang spyttet han på meg i fjeset og jeg blir så sint på ham at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg han gjør disse tingene når mamma og pappa ikke ser hva skal jeg liksom gjøre en er jo syk i hodet

Svar

Hei

Det er helt riktig av deg å reagere på det du opplever med lillebroren din. Han gjør mange ting som er over grensen for hva som er OK. Det handler om at han slår, sparker og klyper, og at han sier sårende ting til deg som at han hater deg og gleder seg til du dør. Det er faktisk å regne som vold og det er nødt til å stoppe. Det er foreldrene dine sitt ansvar at det stopper.

Jeg vet ikke hvor gammel lillebroren din er? Men uansett, så er det gjerne ikke vondt ment når barn slår, sparker eller sier sårende ting. Det handler nok heller om at de ikke har lært noen bedre løsninger for å kommunisere. Og kanskje har de det vanskelig på noe vis, inni seg. Du skriver at dere har hatt litt problemer i familien. Det kan tenkes at også han reagerer på dette.

Men uansett hva som kan være grunnen til at han gjør som han gjør så kan det ikke fortsette slik. Dette er som sagt noe foreldrene dine må ta ansvar for nå!

Så hva gjør du?

Snakk med foreldrene dine en dag dere er alene og lillebror ikke er der. Si at du har noe viktig du vil si om og be dem lytte. Så kan du si noe sånt:

“Lillebror slo meg i går, og spyttet meg i ansiktet. Det skjer når dere ikke er der, og jeg blir redd og sint.”

Hvis de ikke tar det helt på alvor med en gang, fortell det igjen. Be dem om å skjerme han mer vekk fra deg, og be om at de finner måter å hjelpe lillebror på så det blir roligere hjemme.

Ellers vil jeg si, at det beste du kan gjøre som søster er å være helt rolig selv om lillebroren din setter i gang med dumme ting. Hvis du merker at en krangel er på vei så forsøk å trekke deg rolig vekk. Gå på rommet ditt hvis det er nok, eller gå helt ut av huset. Kanskje kan du gå til en venn?

Så kan du heller snakke med foreldrene dine etterpå. Da er du en god rollemodell for broren din. Og så kan du i alle fall være fornøyd med deg selv og at du ikke begynner å bruke vold selv om andre gjør det.

Jeg skjønner at det er fristende å snitche tilbake på lillebror, det føles jo rettferdig. Men det gjør ofte bare konflikten større, og han får mer "drama" å reagere på etterpå. Så hvis du klarer å la være er det best.

Dersom ting ikke blir bedre hjemme selv om du sier mer tydelig ifra til foreldrene dine, så må du be om hjelp av noen voksne utenfra. Da kan du f.eks kontakte:

Alle disse stedene jobber med å hjelpe familier der det blir for mye sinne og vold. Alle stedene kan du kontakte selv, du må ikke snakke med mamma og pappa først hvis du ikke vil eller hvis de ikke hører. Du kan fortelle det samme til den du snakker med som det du har gjort i spørsmålet ditt her til ung, og du kan gjerne si at vi på ung ba deg ta kontakt. Så vil du få hjelp videre til hva som er lurt å gjøre. Mamma og pappa kan også få hjelp og veiledning på disse stedene, hvis de vil.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt med tips til hva man kan gjøre med søsken som slår. Les dem så får du flere tips. Jeg håper du får det bedre hjemme snart. Det er bra at du sier ifra når noe i familien ikke er OK. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.3.2026