Lillebroren min er voldelig, jeg blir redd. Hva gjør jeg?

Hei!

Det høres absolutt ikke teit ut at du reagerer! Det er veldig forståelig at du blir livredd av lillebroren din sin oppførsel. De tingene du forteller at han gjør er absolutt ikke greit. Lillebroren din truer deg, sparker og slår, og er sint. Selv om han er 7 år og bare et barn, er det ikke OK at han bruker vold mot deg på denne måten. 

Når lillebroren din slår og truer kan jeg se for meg at det der og da er vanskelig å snakke fornuft til han. Det vil derfor ikke hjelpe så mye at du blir sint eller slår tilbake, og det virker det ikke som du gjør heller. Etter den hendelsen i bilen var det utrolig bra gjort av deg å ikke slå eller true tilbake, men heller hente hjelp hos foreldrene dine! Jeg kan tenke meg at det sikkert var fristende å ta igjen for å beskytte deg selv og for å gjenvinne respekten som storesøster. Men det hjelper sjelden å bruke vold tilbake, da blir det bare verre.

Det som kan hjelpe lillebroren din er om dere andre er rolige når han blir sint. Det kan også hjelpe å bare gå vekk fra situasjonen der og da, og heller snakke med han når han har roet seg ned. Da er dere gode rollemodeller for lillebror og han ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å bli sint og sparke eller slå. 

Det er viktig for meg å understreke at det er foreldrene dine som har ansvar for å hjelpe til med situasjonen rundt lillebror. Foreldrene dine er voksne og de har også ansvar for å beskytte deg mot volden og truslene du opplever. 

Jeg tenker også at foreldrene dine har ansvar for å hjelpe lillebroren din til å få det bedre, for jeg tror ikke han har det noe særlig bra sånn som du beskriver han nå. Når man er så mye sint, utagerende, og truer med å drepe andre, da er det gjerne et uttrykk for at noe annet er vanskelig og det kan ligge andre ting "bak" sinnet. Dette trenger broren din hjelp av voksne til å finne ut av og foreldrene dine må ta tak i dette mer enn å bare kjefte på han og ta fra han kniv og øks. De kan starte med å sjekke ut denne fine nettsiden her: foreldrehverdag.

Det er bra at du sier ifra og ber om hjelp midt i konflikten, men du bør i tillegg snakke med foreldrene dine om dette problemet generelt. Ikke snakke midt i en konflikt, snakk heller når dere er rolige og dere har god tid. Gjerne på kvelden, når lillebroren din har lagt seg. Forsøk å snakke ut ifra ditt perspektiv. Fortell om følelsene du får av dette. Jeg vil tro du blir lei deg og frustrert av dette, i tillegg til at du så klart blir redd. Forklar for foreldrene dine og si at det nok er verre enn det de forstår. Si at du trenger hjelp av dem til beskyttelse, og til å få det til å slutte. 

I tillegg, kan det faktisk hjelpe å fokusere på det som er bra. For ingen er slemme hele tiden! Kanskje lillebroren din trenger noen som "ser det fine" i han, og at bare det vil få han til å være mindre sint? Når har du opplevd at lillebroren din er rolig og blid og virker å ha det bra? Når har dere hatt gode stunder og hva gjorde dere i så fall da? Kan dere gjøre mer av det? Er det ting som broren din liker, som får frem gode sider i han? Ta gjerne initiativ til å gjøre noe sammen med han, og helst med foreldrene deres slik at de kan gripe inn raskt om det går galt likevel.

Hvis du har en fin stund med lillebroren din kan det være lurt å si det høyt, slik at han hører det. Det kan bety mye for han. Din oppmerksomhet og støtte kan være viktigere enn du aner!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper lillebroren din får det bedre med seg selv og at du klarer å få foreldrene dine til å forstå hvor vanskelig du syns det er slik at de tar flere grep. For sånn det er nå kan det ikke fortsette!

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt med forslag til steder du kan ta kontakt dersom det ikke blir bedre. Les dem gjerne, da vil du få flere tips. Og skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no