Jeg hater stefaren min

Jente, 16

Hei, jeg har en stefar som jeg ikke tåler. Han har bodd med oss i flere år nå og jeg føler jeg bare misliker han mer og mer etter dagene som går. Egentlig så bli jeg rasende bare jeg hører han komme inn døren. Moren og søsknene mine har merket at jeg har blitt mye mer sint og sur, både på han men også på de i det siste, men det er mest på grunn av han. De vet at jeg misliker han sterkt, men det er som om jeg ikke takler det mer. Søsknene mine liker han heller ikke, men de klarer å “ignorere“ han på en måte, men ikke jeg. Det verste er at jeg ikke bare blir sint på han, men på mamma også fordi hun fortsetter å bo med han selv om hun vet at han ikke er helt god. Men uansett hva jeg gjør eller sier så hjelper det ikke. Jeg må faktisk si at jeg hater han. Selv om hat er en sterkt ord. Hva skal jeg gjøre? Hvordan takle å ha han i hverdagen? Kan jeg bare ignorere han? Burde jeg flytte til pappa? Overdriver jeg bare?

Svar

Hei

Jeg tenker at du ikke overdriver. Dine følelser er dine følelser. Du skriver at stefar ikke er helt god. Kanskje du kan tenke etter hva de sterke følelsene dine handler om? Tråkker stefar over dine grenser?

Moren din har funnet en mann som passer for henne. Men så passer det kanskje ikke for dere. Moren din bestemmer jo selv hvem hun skal være kjæreste med. Men hun har jo samtidig et ansvar for dere barna.

Det er helt naturlig at du irriterer deg over moren deres også. Men det beste er om du kan snakke med henne. Det er viktig at hun får vite at det ikke fungerer helt hjemme for deg. Hvis du klarer så fortell henne gjerne hva som gjør deg så sint. For dette handler jo ikke om at du er en sint person. Det handler om at det ikke fungerer mellom deg og stefar. Kanskje er du ikke sint heller, kanskje er du lei deg? Hvis du klarer å forklare moren din litt sånn at hun kan forstå så tror jeg det er fint for henne. Det er viktig at hun vet litt om hvordan du har det.

Kan det tenkes at du savner moren din litt også? Du kan jo foreslå at dere har noen ting dere gjør uten stefar. Dere kan å finne på ting eller ta en liten tur ut.

Du kan bo mer hos faren din også. Dette er din avgjørelse. Men jeg anbefaler deg å forsøke å undersøke om noe kan bli bedre hjemme hos moren din.

Hvis du tenker på å bo mer hos faren din:

Barneloven er tydelig på at barn og ungdom skal få si meninga si og bli hørt, når det gjelder hvor mye de vil bo hos hver forelder.

I barneloven står det, at fra du har fylt 12 år så skal det legges stor vekt på hva du mener. Nå er du 16 år. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om hvem av foreldrene du skal bo hos.

Men du kan ikke bestemme dette helt alene, for foreldrene dine har plikt og rett til å ta avgjørelser på vegne av deg. Så de har det siste ordet, på en måte - men du skal kunne si ønsket ditt og foreldrene dine bør ta hensyn til det før de tar avgjørelsen.

Hvis du ønsker å bo mer hos faren din, så bør dette være mulig. Dere kan få hjelp av familievernkontoret der dere bor til å lage en avtale og til å snakke om dette. Du kan selv ta kontakt med familievernkontoret og snakke med dem alene også.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 9.11.2024