Hva er ADHD?
Har du sett innhold på sosiale medier om ADHD eller ADD, og lurer på om dette faktisk gjelder deg? Les mer om diagnosen her.
Sist oppdatert: 12.02.2025 Av: Redaksjonen i samarbeid med psykolog og lege
Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen får ADHD, men det finnes over hele verden.
Forskning viser at ADHD er medfødt og kan være arvelig – altså at flere i slekten din kan ha det.
Omgivelsene dine påvirker også hvor mye ADHD-symptomer du har.
For eksempel kan to ungdommer med samme nivå av symptomer fungere helt ulikt i hverdagen, ut ifra hvilken forståelse og tilrettelegging de får hjemme og på skolen.
Symptomer på ADHD og ADD
I Norge inkluderer diagnosen ADHD også ADD, selv om det er noen forskjeller mellom dem.
Mens ADHD er forbundet med uoppmerksomhet, vansker med å sitte stille og det å handle uten og tenke seg om, er ADD er mer forbundet med uoppmerksomhet, dagdrømming og vansker med å komme i gang med ting.
Symptomer og vansker varierer fra person til person, men nedenfor har vi listet opp ulike måter ADHD kommer til uttrykk på.
Hyperaktivitet:
- synes det er umulig å sitte stille
- må alltid ha noe å holde på med
- fikler med ting og vandrer rundt i klasserommet
- for andre kan det oppleves som at personen aldri går tom for energi
For jenter viser hyperaktivitet seg gjerne i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering, og overdreven pratsomhet.
Impulsivitet:
- tenker ikke før du handler
- avbryter ofte andre
- sier akkurat det du tenker på
- virker veldig utålmodig
- strever med å forstå konsekvenser av det du sier og gjør
Uoppmerksomhet:
- glemmer ting lett
- strever med å planlegge og organisere
- blir lett distrahert
- går glipp av mye viktig informasjon
- må ofte få samme beskjed flere ganger
- gjør det dårligere på skolen enn det du egentlig kan
- vanskelig å lytte til andre når de snakker
- lekser kan oppleves uoverkommelig
Vansker med å regulere følelser
I tillegg til mer eller mindre hyperaktivitet, vansker med impulskontroll og å bestemme hva oppmerksomheten skal rettes mot, strever mange med å regulere følelsene sine.
Følelser kan komme plutselig og veldig sterkt, og kjennes nesten umulig å roe ned, før de plutselig kan gå over eller veksle inn i en helt ny følelse.
Fordi følelsene veksler fort vil mange med ADHD ha lett for å tilgi andre, og i blant for lett.
Styrker ved ADHD
- mye energi til det du liker
- komme på gøyale ideer og nye ting
- superkonsentrasjon når noe er gøy eller interessant
- effektiv og rask når du du gjør noe kult
- spre glede når du er i godt humør
ADHD-symptomer hos jenter
Det er flere gutter enn jenter som får ADHD-diagnose, men i voksen alder søker like mange kvinner hjelp for ADHD som menn.
Grunnen til dette er nok at jenter ofte har lettere for å dekke over symptomene sine, slik at de blir vanskeligere for andre å oppdage.
Dessuten har jenter mer atypiske symptomer, som ikke stemmer helt overens med den stereotypiske oppfatningen av ADHD. For eksempel i form av uoppmerksomhet og vansker med tidsstyring.
ADHD-diagnose
En utredning for ADHD skjer som regel alltid ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for barn og unge under 18 år og ved Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) for unge over 18.
Det finnes ingen test du kan ta som sier om du har ADHD eller ikke.
En diagnose baserer seg på et mønster av symptomer over tid, som gjør at du opplever vanskeligheter i hverdagen, og i relasjoner med venner og familie.
Du trenger henvisning fra fastlege
Til både BUP og DPS trenger du henvisning fra fastlege. Dersom du er under 16 år er det også behov for samtykke fra begge foreldre. Dersom kun far eller mor har foreldreansvar holder det med samtykke fra den som har ansvaret.
Mange kan kjenne seg igjen i symptomene på ADHD, uten at det betyr at du faktisk har diagnosen. Det gjelder også om du ser innhold på TikTok og Instagram, som du kan kjenne deg litt igjen i.
Ta en prat med fastlegen din om du ønsker å finne nærmere ut av dette.
ADHD-behandling
Behandling for ADHD innebærer først og fremst forståelse for tilstanden av en selv og de rundt deg.
En avgjørende del av behandlingen er gode tiltak på skolen og hjemme, som reduserer stress og utfordringer og får frem dine styrker.
I tillegg til gode tiltak og tilrettelegging kan det i noen tilfeller være behov for medisiner.
Oppstart på ADHD-medisiner skal alltid gjøres i samråd med lege ved BUP eller DPS, og vil følges tett opp over tid for å måle effekt og eventuelle bivirkninger.
Struktur og støtte i hverdagen
Gode hverdagsrutiner kan være til god hjelp dersom du har ADHD.
Planlegging og forberedelser vil kunne redusere stress, og øke sjansen for at du opplever mestring.
Det kan for eksempel være å skape en god rutine for når du står opp, spiser og når du gjør lekser. Det kan også være nyttig å lage lister over ting du skal gjøre dag for dag.
Les flere råd i denne artikkelen på helsenorge.no.
Les også:
