Moren min forstår meg ikke, er det vanlig å oppføre seg som hun gjør?

Hei!

Krangling og sinne i familier er slitsomt og jeg forstår godt at du er frustrert over å bli oppfattet så feil av moren din! Hun virker ikke helt å forstå det du føler eller det du prøver å uttrykke.

Du spør om det er vanlig for en mamma å oppføre seg sånn. Jeg tror dessverre at det er ganske så vanlig. Mange familier krangler og forstår hverandre mindre når barna kommer i tenårene.

Jeg vil tro at du også er annerledes med moren din nå enn da du f.eks var 10 år gammel. Kanskje utfordrer du moren din mer i diskusjonene nå? Kanskje skjønner hun mindre av måten du oppfører deg på eller syns at du har endret deg på noe vis, som er litt sårt for henne? Det er jo mye som skjer i din kropp og ditt hode i puberteten. Følelser kan bli sterkere, mange kjenner på mer sinne og vanskelige følelser, mange vil ha mer privatliv og er mindre interessert i foreldrene enn de var før. Kjenner du på noe av dette?

Det som er viktig er at foreldre skal kjenne til endringene som skjer i ungdomstiden og tilpasse sin foreldrestil i takt med din alder. Så moren din har et ansvar her for å forstå deg, og ikke bare si ting som "åja, så da betyr ikke noe jeg sier noe for deg da" selv om du argumenterer eller mener noe annet. Jeg kan tenke meg at det er sårende og bare skaper mer avstand, når moren din snakker sånn til deg.

Mange foreldre synes det er vanskelig at barn blir eldre og vet ikke helt hvordan de skal kommunisere med dem. Det høres ut som at din mamma ikke forstår deg og ikke helt klarer å være mamma for deg sånn som du trenger nå.

Kan du forsøke å snakke med henne en dag dere er venner fra før av og ting er rolig? Kanskje klarer hun bedre å høre da, uten å bare si dumme ting i mot. Prøv å si hva du føler: si f.eks at du skulle ønske hun hørte mer hva du faktisk sa, før hun sa i mot. Si at du savner at hun lytter og sier hyggelige ting til deg. Det er også fint hvis du kan forsikre henne om at det hun sier og mener betyr mye for deg, selv om hun kanskje ikke tror det. Da blir moren din minnet på at hun fortsatt er en viktig person for deg. Det kan tenåringsforeldre trenge å høre.

Hvis ingenting blir bedre selv om du prøver, så anbefaler jeg deg å gå til helsesykepleier på skolen din Her kan du sette ord på frustrasjon rundt situasjonen din hjemme uten å bli kritisert og sammen kan dere finne ut av hvordan du kan få det bedre med mamma. Kanskje dere kan be henne inn til en samtale der helsesykepleier kan fortelle dem litt mer om hva som skjer i puberteten og hvordan mamma kan forandre seg ut fra det. Og så kan du også fortelle hvordan du har det samtidig som du har en "alliert" i helsesykepleier som kan støtte deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg legger også ved noen artikler under svaret her som har mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre når det blir mye krangling. Leser du dem før du snakker med mamma, blir du ennå bedre forberedt. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no