Faren min kan bli skikkelig sint, jeg blir lei meg

Hei!

Så leit at du har det vanskelig hjemme med foreldrene dine. Det er forståelig at du reagerer når de kjefter, truer og er så sinte. Det høres ut som dere har kommet inn i en litt dårlig spiral, der det bare har blitt mer og mer kjeft.

Jeg vet ikke hva som har skapt dette. Er foreldrene dine spesielt slitne eller bekymra om dagen? Føler de at det er vanskelig å være foreldre fordi du har blitt tenåring? Er det kanskje noe med jobb, økonomi eller helse? Krangler de mye som par? Det kan jo handle om mange ting. Voksne som ikke har det bra har uansett lett for å bli sinte og kjeftete hjemme, særlig på barna. Men det er jo ikke OK gjort mot deg uansett hva som er grunnen.

Det at pappa truer deg med å ødelegge ting eller hele tiden gjør narr av deg så du blir lei deg, er over grensen for hva som er greit at voksne gjør mot barn. Det syns jeg du skal ta opp med han. Du kan si til han, en gang dere ikke krangler fra før av og ting er rolig, at du blir redd når han truer og at du blir såra når han gjør narr. Du kan lese mer her under punktet "psykisk vold" om hva vi på ung mener om det å true barn/gjøre narr av barn, og hvor grensene går. Dette kan du gjerne også vise faren din. Eventuelt kan du ta det med moren din først.

Jeg tror du har rett i at det er en sammenheng i mellom forleldrene dine sitt humør, og det at du får panikkanfall. Når voksne hjemme blir skremmende og høylytte går kroppen inn i en slags alarm-modus, som gjør at man blir anspent, på vakt og veldig stresset innvendig. Da kan det fort "koke over" og gi et panikkanfall. Det er en naturlig reaksjon du har i så fall, på en situasjon som ikke du kan noe for. Uansett hva du har gjort i forkant er det ikke din skyld at foreldrene dine viser sinne på den måten de gjør, det er de som har ansvar for at situasjonen hjemme er trygg og rolig. Er det noe de ikke er fornøyd med så må de finne måter å løse det på som ivaretar deg som barnet deres.

Hvis ting ikke blir bedre så syns jeg du skal si ifra til noen andre voksne utenom familien. Det kan være en annen du kjenner som du stoler på enten i omgangskretsen din (besteforelder, foreldre til en venn, tante/onkel, lærer, etc) som kan ta ansvar for å snakke med foreldrene dine for deg eller sammen med deg.

Det kan også være en fagperson som jobber med ungdom og psykisk helse/familieproblemer. Det kan jo tenkes at du trenger hjelp til å finne måter å roe ned kroppen på, om panikkanfallene fortsetter. I tillegg til hjelp for foreldrene dine, å få en tryggere hverdag hjemme. Det er ikke farlig å få panikkanfall men det er ikke godt å gå og ha det sånn over tid og man blir veldig sliten og kan få problemer med konsentrasjon, f.eks på skolen. Les mer her om panikkanfall hvor du kan ta kontakt for å få hjelp. Bra du sier ifra når noe ikke er OK hjemme!

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no