Moren min har hatt kreft. Hvordan får jeg bekymringstankene vekk?

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du er lei deg nå. Du og moren din har et tett og nært forhold kan jeg lese, og du er uendelig glad i henne. Da er det ikke rart at du reagerer sterkt når hun ser henne så sliten og kraftløs. Man blir trist av å se noen man er glad i ha det vondt, det er en naturlig reaksjon.

I tillegg kan jeg tenke meg at det å se mamma sliten og kraftløs nå, minner deg om kreftsykdommen og alt som var den gangen da. Kanskje er det litt slik: Selv om du logisk sett vet at mamma nå er kreftfri, så kan de samme "barnlige" redslene komme opp i deg igjen og skremme deg og si: "det kan hende du mister mamma nå, det kan hende hun er kreftsyk på nytt, du må følge med på henne hele tiden". Og så får liksom ikke hodet og følelsene pause fra bekymringer og du må alltid følge med. Det er som at opplevelsene fra du var 10 år fortsatt sitter fast i kroppen. Kan du kjenne deg igjen i noe av dette?

Det er ikke lett å slippe tak i en slik tilstand. Det er naturlig at du vil preges av hvordan moren din har det. Men slik jeg forstår det er hun ikke kreftsyk lenger, hun har senskader og kanskje det som kalles kronisk fatigue etter kreftbehandling. Det er en vond og trist situasjon å være i men det er ikke livsfarlig.

Så for å prøve å få tankene vekk, kan du si til deg selv at mamma ikke har en dødelig sykdom lenger. Og at selv om hun strever, så er hun her i livet ditt, og dere har hverandre. Anerkjenn for deg selv at du er lei deg, la deg selv få være lei deg. Men forsøk likevel å minne deg på det som er sant og at bekymringene ikke trenger å ha rett.

En metafor som kan være god å bruke da, er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er bekymringstankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart. Og så forsøker du å minne deg selv på hva du vet akkurat nå. At mamma er her, og at hun lever. Og at du er glad i henne.

Tenk etter hvilke gode stunder dere faktisk har og hva dere gjør da. Selv om det er mye mamma ikke klarer så er det kanskje noe hun klarer? Hva kan hun få til sammen med deg? Gjør mer av det.

Du skriver at du ikke vil snakke med noen, i frykt for at mamma skal få vite at du bekymrer deg. Men jeg tenker at det er lurt å dele det man bærer på med noen. Kan du snakke med en god venn - og be denne vennen om å la det du forteller bli mellom dere to? Det er mye god støtte å få fra en venn. Bare å si ting høyt kan hjelpe litt på "trykket" innvendig i kroppen.

Du kan også snakke med en nøytral fagperson som har taushetsplikt, og som ikke trenger å si noe videre til moren din av det du forteller. Det kan være helsesykepleier på skolen din/helsestasjon for ungdom, eller det kan være en terapeut i f.eks kreftforeningens pårørendeorganisasjon (der kan du også treffe andre ungdom som har foreldre som har eller har hatt kreft).

Til slutt vil jeg si, at jeg tror det er lurt at du forsøker å gjøre ting som gir deg gode opplevelser. Det å være sammen med venner, gjøre aktiviteter utenfor hjemmet, trene eller annet, det kan være godt for deg. Det er lurt å forsøke å få tankene over på andre ting innimellom, og jeg er helt sikker på at mamma ønsker det for deg. Akkurat som du blir så glad at du gråter når mamma skal ut og gjøre gøye ting med sine venner så vil hun bli glad for å se at du skal ut og gjøre noe gøy.

Jeg er forelder selv, og jeg kan skrive under på at det viktigste for oss foreldre - det som roer oss mest ned og gjør oss glad - det er at barna våre har det fint. Så når du gjør noe fint for deg selv, så gjør du samtidig noe fint for mamma. Kan det hjelpe å tenke på det sånn? Hvis du får litt overskudd der ute i verden, så har du kanskje også mer styrke til å være med mamma uten all bekymringen, når dere to først er sammen.

Dette ble et langt svar! Håper noe av det var til hjelp. Så fint at du har en mamma som du er så glad i. Hun er heldig som har deg<3 Jeg legger ved noen artikler under her som handler om det å håndtere bekymringstanker. Pluss en app som er bra for det samme. Håper du kan ha nytte av det. Lykke til. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere tanker du vil dele.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no