Jeg er så bekymret for moren min som er syk..

Takk for at du deler med oss hvordan du har det. Så leit å høre at moren din har fått kreft og jeg forstår at du er redd og bekymret for hvordan dette vil gå. Det som er fint er at det ikke er noen aggressiv svulst og at dagens behandling og forskning viser at mange kan bli friske av kreft igjen.

Det høres ut som du bærer på mye helt alene og at du ikke vil være til bry for vennene dine og at du er spesielt oppmerksom på vennen din som mistet søsteren sin til kreft.

Først og fremst vil jeg si at du ikke er egoistisk. Det å bære på mye bekymring og mange følelser kan oppleves både lammende og slitsomt ut. Det å ikke få til å gjøre noe er ikke en unormal reaksjon.

Det virker også som du tar mye ansvar for å ikke smitte moren din og det er jo fint at du tar på alvor og det er helt ok å kjenne på at det også kan være frustrerende og isolerende for deg.

Mitt aller beste råd til deg er å fortelle de rundt deg hvordan du har det. Du kan snakke med vennene dine og andre du har rundt deg. Det kan jo være at vennen din som mistet moren sin vil oppleve at det er fint å snakke med deg og at hun kanskje vil forstå hvordan du har det?

Noen ganger kan vi være redd for å snakke med andre om hvordan vi har det fordi vi frykter hva de andre vil tenke og si. Men som oftest så er det ingen grunn til å bekymre seg og de aller fleste syns det er fint at man er åpen og forteller hvordan man har det og hva man tenker på eller er opptatt av. Det kan også oppleves mindre ensomt og snakke med noen.

Jeg vil også anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din dersom du trenger noen å prate med.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier