Mamma har kreft. Hvordan skal jeg fortelle vennene mine det?

Hei,

Så trist at moren din har fått kreft. Det er veldig skremmende med alvorlige sykdommer, spesielt når de rammer noen vi er glad i.

Det som kan være viktig er å ikke tenke for langt frem. Når vi blir redde begynner vi fort å tenke på alt det verste som kan skje, vi får det vi kan kalle katastrofetanker, og så har vi lett for å tro på tankene våre.

Vi vet ikke hva fremtiden bringer, og det er ingen garantier for hvordan det skal gå med kreften. Men det er samtidig mange som blir friske, og det er viktig å håpe det går bra.

Akkurat nå er moren din i live og kjemper mot kreften, og det kan du fokusere på. Når du merker at du får skumle tanker om hva som kan skje eller hvordan det skal gå, så kan du minne deg selv på å være mer her og nå i hverdagen din.

Som du selv er inne på kan det være fint for deg å få snakket med vennene dine og andre rundt deg, så du kan ha støtte og få fortalt hvordan du har det når du får vanskelige tanker og følelser.

Du kan for eksempel vise vennene dine det du har skrevet her til oss, eller skrive det til dem på en annen måte. Noen ganger er det lettere å skrive noe enn å si det.

Du kan også starte med å si til dem at du har noe du vil fortelle dem, som du synes er litt vanskelig å si. Da skaper du plass til at du kan få fortalt det som det er, når det kjennes umulig ut.

Det er også viktig å huske på at du ikke trenger å fortelle alt til alle, du kan starte med en venn og også få hjelp av venner og andre til å fortelle det til de du vil.

Når det gjelder moren din og hvordan du kan være der for henne så tenker jeg at det viktigste er at du er deg selv og forteller det du tenker og føler.

Noen ganger kan vi bli opptatt av å hjelpe så mye at vi skjuler hvordan vi selv har det og hva vi tenker på, det tror jeg er viktig at du ikke gjøre.

Selv om moren din er syk så er det fortsatt sånn at du er barnet hennes, og du skal ikke bli den som tar vare på henne for mye.

Hun setter nok pris på at du er ærlig om det du er redd for, og bare er den du er midt i det hele.

Jeg vil også anbefal deg å undersøke støtte via Kreftforeningen eller liknende, der du kan snakke med andre pårørende og få hjelp på diverse vis. Jeg legger ved noen lenker og artikler til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no